En ny sakkyndigrapport på over hundre sider er den første omfattende erklæringen om Anders Behring Breivik (45) siden rettssaken i 2012. Rapporten er ansett som svært viktig ettersom den har som mål å vurdere om Breivik har gjennomgått endringer i løpet av de siste tolv årene.

De nyeste rettspsykiatrisk sakkyndige, psykiater Pia Jorde Løvgren og psykologspesialist Kåre Nonstad, presenterte rapporten onsdag.

– Vi finner ingen tegn til schizofreni. Schizofreni innebærer at man i perioder kan ha vrangforestillinger eller hallusinasjoner og dermed miste kontakten med virkeligheten, sier Nonstad under sitt vitnemål.

Han påpeker videre at Breivik har Markante høyreorienterte synspunkter, men sakkyndiggruppen har ikke klart å identifisere ham som «syk» på en måte som vil angi en skadet hjerne. I stedet beskriver de hans personlighet som sterkt avvikende.

Det har vært spekulasjoner rundt om Breivik kan ha en form for autismespektrumforstyrrelse. – Vi merker at Breivik har særegenheter som kan minne om autismespekteret, sier de sakkyndige.

I retten uttalte Breivik at han ikke lenger anser seg selv for å ha Aspergers syndrom. Aktor Hulda Karlsdottir bemerket at vurderingen fra de sakkyndige stemmer godt overens med dommen fra 2012, hvor det ble konkludert med at han ikke var psykisk syk, men lider av alvorlige personlighetsforstyrrelser.

Breivik, som ble dømt for terrorangrepene 22. juli 2011, soner nå en systematisk forvaringsdom på 21 år etter å ha drept 77 mennesker. Saken hans håndteres alt annet enn regelmessig: den skulle begynne i juni, men ble forsinket etter at det oppstod kontroverser rundt en psykologs forhold til hans advokat.

Under den første dagen i retten erklærte Breivik, som endret navn til Fjotolf Hansen i 2017, at han fremdeles støtter en radikal høyreekstrem ideologi. – Jeg ber om unnskyldning til dem jeg har rammet, men jeg må samtidig si at jeg fortsatt står ved mine meninger, sa han, noe som ble sett på som en taktisk tilnærming for å oppnå milde straffer.

Et annet oppsiktsvekkende element kom da han dukket opp i retten med en plakat som visstnok uttrykte støtte til Ruslands invasjon av Ukraina, noe som kan tyde på hans vedholdende politiske agenda selv bak murene.

Angrepet 22. juli 2011 var en av Norges mørkeste dager, med en enorm bombeeksplosjon i Oslo som etterfulgte en grusom skytemassakre på Utøya, som krevde livene til 69 unge mennesker. Breivik ble arrestert samme kveld og ble deretter dømt til 21 års forvaring, med en minstetid på ti år.

Forvaringsstraff kan være livsvarig hvis det er fare for at den dømte begår nye forbrytelser. Retten setter en ramme for maksimums- og minstetid, og i Breiviks tilfelle kan straffen og dens varighet bli gjenstand for nøye vurdering i framtiden.