En ny undersøkelse fra Norsk medborgerpanel, tilknyttet Universitetet i Bergen, avslører at hele 57 prosent av nordmenn nå er positive til atomkraft. Dette er en betydelig endring i norsk energidebatt og er et klart tegn på endrede holdninger til kjernekraft i befolkningen.

Undersøkelsen viser at nesten 6 av 10 nordmenn er sterkt, litt eller noe for kjernekraft. Blant menn er støtten enda høyere, mens kvinner viser mer skepsis. Professor Endre Tvinnerheim, som har vært med på å gjennomføre undersøkelsen, forklarer at dette kjønnsforskjellen er i samsvar med psykologiske studier som viser menn har høyere aksept for risiko.

Forskere advarer likevel entusiastiske atomtilhengere om at optimisme rundt atomkraft kan være premature. Historisk sett har forventningene til vindkraft vært skyhøye, men ble drastisk redusert etterhvert som virkeligheten trådte inn. I 2018 var 65 prosent av befolkningen positive til vindkraft, men dette tallet har falt til 37 prosent i dag – et klart signal om at folk ønsker å se resultater før de setter sin lit til fremtidige energikilder.

Problemer knyttet til utbygging og drift av vindkraftverk, som lokale motstandere og ødelagte natur, har skapt lavere aksept. Forskere tar nå til ordet for å innse at atomkraft kan stå overfor lignende utfordringer. Mange av de samme bekymringene er til stede, inkludert katastrofer som Tsjernobyl og Fukushima, som fortsatt preger folks bekymringer. Den eldre generasjonen minnes fortsatt Tsjernobyl, hvor strålingen fra ulykken har etterlatt spor i naturen i flere tiår.

Selv om Japan har jobbet seg tilbake til en pålitelig atomkraftpolitikk etter Fukushima, der strålingsfaren ikke har ført til økt kreftfare, kan ikke erfaringene fra dette være nok til å overbevise alle i Norge. Svenskene, derimot, har tilpasset seg situasjonen og har gått fra skepsis til aktiv støtte av nukleære prosjekter igjen. Riksdagen har nylig besluttet å bygge to nye storskala kjernekraftverk innen 2035, med støtte fra 46 prosent av det svenske folk.

Til tross for at norske partier fortsatt er skeptiske til utbygging av kjernekraft, kan det være at den negative erfaringen med vindkraft utløser et skifte i energipolitikken. Det er klar overbevisning blant befolkningen om at hvis vindkraft ikke leverer, må vi være åpne for å vurdere alternativene mer seriøst. Kan dette være en ny epoke for kjernekraft i Norge?

Bli med på diskusjonen og gjør deg opp en mening! Det kan være at fremtiden for norsk energipolitikk avhenger av hvordan vi håndterer disse spørsmålene.