Innledning

Frankrikes president Emmanuel Macron har nylig nevnt et forslag om å utplassere fredsbevarende styrker i Ukraina når krigen er over. I første omgang må det imidlertid oppnås en våpenhvile mellom Ukraina og Russland.

Fredsbevarende styrker og mulige bidragsytere

Jakub M. Godzimirski, seniorforsker ved NUPI, bemerker at "det trengs to til å danse tango. Eller i dette tilfellet tre: Trump, Putin og Zelenskyj." Ifølge den polske avisen Rzeczpospolita kan de fredsbevarende styrkene potensielt avskrekke nye russiske angrep, med anslagsvis 40.000 europeiske soldater.

President Macron skal diskutere dette forslaget med den polske statsministeren Donald Tusk i Warszawa, noe en EU-diplomat har bekreftet. Det spekuleres også i at Macron har nevnt dette forslaget for president Zelenskyj, som har uttrykt positivitet til ideen om styrker fra andre nasjoner som kan garantere sikkerheten i Ukraina inntil landet blir et NATO-medlem.

Professorens perspektiv

Tormod Heier, professor ved Forsvarets høgskole, påpeker derimot at fredsbevarende styrker ikke nødvendigvis vil fungere avskrekkende ettersom de kun har mandat til å bruke makt ved selvforsvar. Han illustrerer dette med at en potensiell våpenstillstand måtte overvåkes, muligens med trykk fra USA.

Heier forklarer også at både Norge og andre NATO-allierte kan komme til å spille en betydelig rolle i en slik operasjon. Han mener at Norge, med sin militære tradisjon innen fredsbevarende operasjoner, absolutt kan være en bidragsyter i en slik kontekst. "Norge vil ikke fremstille seg selv som en 'gratispassasjer'," sier han, og peker på Norges behov for å ivareta gode relasjoner med USA, som er en uvurderlig alliert.

Russlands rolle og sikkerhetsgarantier

Karsten Friis, seniorforsker ved NUPI, observerer at mye vil avhenge av Russlands vilje til å forhandle, og han beskriver signalene fra Russland som sterkt negative. "Uten Russlands deltakelse kan ikke partene komme til enighet."

Det er også en situasjon der europeiske NATO-styrker kan være på bakken i Ukraina, men Friis advarer mot å tro at dette alene vil gi de nødvendige sikkerhetsgarantiene Ukraina ønsker.

Mulige modeller for sikkerhetsgarantier

Samtidig vurderes flere modeller for sikkerhetsgarantier, inkludert en mulig demilitarisert sone, lik den mellom Nord-Korea og Sør-Korea. Godzimirski uttrykker skepsis til Putins vilje til å akseptere en løsning med europeiske styrker på det han ser som russisk territorium, og han understreker kompleksiteten i samarbeid for å følge opp et eventuelt fredsinitiativ.

Konklusjon og fremtidsutsikter

Ifølge ekspertisen er det en frykt for at utplasseringen av fredsbevarende styrker i Ukraina kan bli en utfordring, ikke bare eksternt fra Russland, men også internt mellom de forskjellige aktørene i konflikten.

Det er en pågående debatt i Europa og USA om hvordan man best kan støtte Ukraina, og mange eksperter fremhever at den militære hjelpen, inkludert våpenstøtte, er kritisk for Ukrainas evne til å motstå russiske angrep. Et eventuelt møte mellom disse nasjonene kan definere fremtiden for Ukraina, i en tid hvor det er mer på spill enn noen gang.