Nationaltheatret har møtt kritikk etter at de annonserte oppsetningen av forestillingen «Arven» under ledelse av regissør Johannes Holmen Dahl, hvor kritikken primært retter seg mot Dahls seksuelle legning.

– Jeg føler det er viktig å ta opp denne problematikken, men jeg er også nervøs for å diskutere det, da det dreier seg om en kompleks sak, sier Magnus Myhr, en kollega av Dahl og en anerkjent scenekunstner.

Debatten rundt kunstneres seksualitet har fått fornyet fokus de siste årene, ettersom mange mener at personlige liv er relevante for deres kunstneriske uttrykk. Dette har ført til spørsmål om grensene mellom det private og det offentlige i kunstverdenen.

Dahl selv har respondert på kritikken med å påpeke at hans seksualitet ikke bør påvirke vurderingen av hans arbeid. – Dette er et spørsmål om kunsten, ikke om meg som person, sier han.

Det er imidlertid viktig å merke seg at diskusjonen ikke bare handler om Dahl, men også om hvordan samfunnet forholder seg til forskjellige seksualiteter innen kunstmiljøet generelt. Mange i kulturlivet uttrykker støtte for Dahl og argumenterer for at kunstnere bør være fri til å uttrykke seg uten frykt for personlige angrep.

Spørsmålet som gjenstår er: Gjør dette debatten om kunstnerens personlig liv viktigere enn selve kunsten?