Klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen (Ap) beskriver regjeringens forslag som en presisering av den 16 år gamle markaloven. Men mange frykter at endringene kan føre til en oppmyking av loven, som har vært en viktig beskyttelse for naturområdene rundt Oslo siden 2009.

Markaloven omfatter 19 kommuner på Østlandet og beskytter et område på 1 700 kvadratkilometer, som er nesten fire ganger så stort som Oslo kommune. I lovforslaget klargjør regjeringen at det vil være mulig å gi unntak fra det generelle byggeforbudet i visse tilfeller.

Endringer som foreslås inkluderer:

- Ombygging og mindre utvidelser av eksisterende bygg og anlegg.

- Begrenset utbygging nær eksisterende bebyggelse i Sørkedalen og Maridalen for å opprettholde lokalsamfunn.

- Utvidelse eller etablering av serverings- eller overnattingsvirksomheter som fremmer friluftsliv.

- Tilrettelegging for friluftsliv og naturopplevelser.

Selv om regjeringen understreker at det generelle byggeforbudet forblir på plass, avviser de frykten for storstilt boligbygging. Bjelland Eriksen sier at dette er nødvendig for å ivareta naturen og opprettholde Oslomarkas status som et populært friluftsområde.

En spesiell endring i loven vil liberalisere reglene for hytteeiere. Det foreslås at de kan bygge terrasser og levegger uten spesielle søknader. Imidlertid vekker dette bekymringer hos naturvernere. Naturvernforbundet advarer om at dette kan føre til gradvis nedbygging av marka og en større privatisering av naturområder.

Også MDGs representant i Stortingets energi- og miljøkomité, Une Bastholm, uttrykker bekymringer. Hun påpeker at selv små inngrep, når de summeres opp, kan føre til alvorlige konsekvenser for naturen. Videre er det bekymring for allerede eksisterende press på naturen i marka, med planlagte veibygginger og intensivt skogbruk.

Det haster med å finne en balanse mellom utvikling og bevaring av Oslomarka. Regjeringen jobber nå for å tydeliggjøre loven og sikre at den fortsetter å beskytte et av Norges mest verdifulle naturområder.