Innledning

For første gang siden opprettelsen i 1967 har den norske regjeringen bestemt seg for å trekke 11,7 milliarder kroner fra Folketrygdfondet for å styrke statsbudsjettet. Dette drastiske tiltaket kommer som en respons på tapet av den ekstraordinære arbeidsgiveravgiften.

Finansministerens Uttalelser

Finansminister Trygve Slagsvold Vedum fra Senterpartiet skinner opp på Stortinget når han forteller om dette tiltaket, men kritikken fra opposisjonen er ikke langt unna. NHOs sjeføkonom, Øystein Dørum, peker på at uten denne løsningen måtte regjeringen ha funnet besparelser et annet sted i budsjettet.

Hva betyr dette for innbyggerne?

Men hva betyr dette egentlig for de norske innbyggerne? Vedum lover skattelette på 17,5 milliarder kroner, hvorav 12 milliarder kommer fra en avvikling av den ekstra arbeidsgiveravgiften for inntekter over 850.000 kroner. Denne avgiften, som har irritert mange siden den ble innført, har ifølge regjeringen vært nødvendig for å håndtere økte utgifter som følge av høye strømpriser og støtte til Ukraina.

Uttaksregel fra Statens pensjonsfond Norge

Videre vil det innføres en uttaksregel på 3 prosent fra Statens pensjonsfond Norge (SPN) for å håndtere de utfordrende eierskapene på Oslo Børs. Denne regelen har vært under vurdering i fire år, og Dørum understreker at det vil tilføre ti milliarder kroner i «friske penger» til et allerede presset budsjett.

Fremtidige Budsjettutfordringer

Likevel er det et betydelig forventet oljekorrigert budsjettunderskudd på hele 460 milliarder kroner for 2025. Dette er penger som må dekkes inn fra oljeinntektene, som nå står for omtrent 25 prosent av statsbudsjettet. Kritikken fra Fremskrittspartiet er klar, og partileder Sylvi Listhaug mener Arbeiderpartiets budsjettforslag er selvmotsigende, spesielt siden de for to år siden kritiserte Frp for å foreslå det samme.

Ekspertens Bekymringer

I tillegg bekymrer eksperter seg for fremtidig sparing. Ifølge Dørum er det problematisk at regjeringen nå henter penger fra Folketrygdfondet, som har vært en stabil kilde til inntekter da inntektene fra folketrygden dekket utgiftene. Med dette uttaket kan det bety mindre statlig sparing fremover.

Avslutning

Folketrygdfondet, som ble etablert for å håndtere overskuddene fra folketrygden, har aldri tidligere blitt brukt på denne måten. I årevis har fondet opplevd en stabil vekst, men nå er det på vei til å bli brukt på forbruk i stedet for sparing. Alt i alt kan dette tiltaket fra regjeringen forandre den økonomiske landskapen i Norge betydelig. Det kan gi kortsiktige lettelser for høye inntekstgrupper, men er det egentlig bærekraftig? Hva skjer med vår økonomi på lengre sikt? En ting er sikkert: det blir spennende å følge utviklingen – og kanskje mer kritikk i vente!