Den kontroversielle Klæbo-reklamen, som bare ble vist i under to dager før Orkla trakk den, har skapt bølger i reklamebransjen. Eksperter mener at beslutningen legitimere kritikken som har blitt rettet mot kampanjen.

"Når de trekker tilbake reklamen, bekrefter de faktisk kritikken. Hvis målet med reklamen kun var å selge mer Laban, var det kanskje lurt å fjerne den så raskt. Men det er trist å ikke stå for noe kreativt, selv om man risikerer kritikk," sier markedssjef Akerø. Hun argumenterer for at kreativitet i reklame bør utfordre normen og føre til debatt.

Akerø peker på at reklame er designet for å skape merverdi og fortelle historier, og hun ønsket at bransjen kunne hatt en mer inngående diskusjon om reklamen i etterkant av kritikken. "Det ville vært lærerikt for alle i reklamebransjen," legger hun til.

Hans Peter Hovde, rådgiver i NYG, deler Akerøs synspunkt. I et innlegg på LinkedIn uttrykker han bekymring over at flere markedsførere kan bli skremt fra å ta sjanser i kreativ kommunikasjon. "Mange vil avstå fra å lage store kampanjer av frykt for å bli kansellert. Denne kulturen av frykt kan i verste fall føre til et kollektivt tap av kreativitet," advarer Hovde.

Reklameveteranen Erik Heisholt kom også med et ironisk innlegg på LinkedIn, der han skisserer fremtiden for sponsorkommunikasjon og uttrykker at det kan bli generisk dersom man unngår å provosere. "Skal vi lage kommunikasjon som ikke engang får en reaksjon, blir det bare glatt og uten karakter," mener han.

Heisholt understreker viktigheten av å skape rom for kreativitet og utfordre samfunnsnormer, og han synes det er trist at Nidar ikke valgte å stå i stormen. "Det er nettopp slike kreative grep som kan bidra til en meningsfull diskusjon i samfunnet," hevder han.

Klæbo selv har vært i sentrum av oppmerksomheten for sin rolle i kampanjen, og noen har stilt spørsmål ved om det er mulig for idrettsutøvere å utfordre kommersialismen uten å møte kritikk. Dette reiser spennende spørsmål om grensene for humor og kreativitet i reklame.

Er dette en trend vi kan forvente å se mer av i fremtiden? Debatten omkring Nidar-reklamen reiser spørsmål om hvem som har rett til å definere hva som er god eller dårlig reklame, og hvilken plass kreativitet og provokasjoner har i et stadig mer sensitivt samfunn. Kan merket Nidar, i samarbeid med stjernen Klæbo, ha åpnet en dør til nye muligheter for kreativitet i fremtiden, eller vil frykten for kritikk fortsette å kvele innovasjon? Det blir spennende å følge med på utviklingen.