I fjor ble det sendt imponerende 32 TWh med elektrisk kraft fra Norge, en økning fra 30 TWh året før, ifølge Klassekampen. Denne kraftutvekslingen har også medført at kraftimporten nå er på 14 TWh, viser Statnetts årsrapport.

For å sette dette i perspektiv, tilsvarer Oslo sitt årlige energiforbruk 14 TWh, noe som understreker hvor betydelig Norges kraftproduksjon er sammenlignet med forbruket i landets hovedstad.

Statnett, som eier og driver kraftkablene, har høstet betydelige inntekter fra denne kraftutvekslingen. I fjor kunne det statseide selskapet rapportere flaskehalsinntekter på over 11 milliarder kroner, opp fra 9,9 milliarder året før. Flaskehalsinntekter refererer til inntekter som oppstår når kraft overføres mellom områder med ulik kraftpris, både innad i Norge og til utlandet.

Statnett anslår at flaskehalsinntektene fra utenlandskablene vil øke med hele 30 prosent i 2024.

Fornybar Norge uttrykker optimisme over inntektene fra kraftutvekslingen, og næringspolitisk rådgiver Lars Tennbakk Bockman bemerker at prisforskjellene mellom Norge og Europa aldri har vært større enn i 2024. "Vi kan eksportere strøm til høy pris og importere billig," sier han.

En av hovedårsakene til den rekordhøye eksporten er at Norge opplevde betydelige nedbørsmengder i fjor, noe som resulterte i økt vannmagasinkapasitet og dermed høyere strømproduksjon.

Eksperter mener at denne trenden med høy eksport kan fortsette, og det er ventet at Norge vil spille en stadig viktigere rolle i det europeiske energimarkedet, spesielt med økende fokus på bærekraftig og fornybar energi. Det gjenstår å se hvordan dette vil påvirke de norske strømkundene, men det er klart at forslag om kraftforvaltning og prispolitikk vil være tema i årene som kommer.