Én av tjue gutter i Norge mellom 13 og 17 år får nå medisiner for ADHD.

Ifølge tall fra Legemiddelregisteret hos Folkehelseinstituttet, har bruken av ADHD-medisiner blant gutter i denne aldersgruppen økt med hele 175 prosent fra 2004 til 2023.

I 2004 var det rundt 2 prosent av gutter mellom 13 og 17 år som fikk medisiner for ADHD. I 2023 er tallet steget til 5,5 prosent.

ADHD, eller Attention Deficit Hyperactivity Disorder, er en tilstand som kjennetegnes av vansker med konsentrasjon, uro og impulsivitet.

Heidi Aase, avdelingsdirektør for barns helse og utvikling ved Folkehelseinstituttet, forklarer at det er flere mulige årsaker til den kraftige økningen i statistikken.

– Vi kan per nå ikke vite om det er en økt forekomst av ADHD, eller om det er en økt bevissthet. Det vi vet er at kapasiteten og kompetansen rundt diagnosen har blitt bedre, sier Aase.

Hun nevner at sosiale medier kan spille en betydelig rolle, og at det har vært mer fokus på ADHD i samfunnet generelt. I tillegg peker hun på hvordan pandemien og hjemmeskole har kan ha bidratt til denne utviklingen.

– Når ungdommene ble sendt hjem fra skolen mistet de det sosiale støttemiljøet rundt seg, noe som kan ha gjort at symptomene på ADHD ble mer fremtredende, forklarer hun.

Det er verdt å merke seg at økningen i ADHD-diagnoser også har ført til debatt om hvordan ungdoms psykiske helse ivaretas. Flere eksperter fremhever behovet for tidlig intervensjon og støttetjenester for å hjelpe både barn og foreldre. Samtidig øker også bekymringen for overmedisinering av unge.

Foreldrene oppfordres til å være oppmerksomme på tegnene på ADHD, og å søke hjelp dersom de merker at barnet sliter med å fungere i hverdagen. Det er viktig å huske at det finnes mange måter å håndtere ADHD på, inkludert terapi, medisinering og endringer i livsstil.