Nasjon

Rektor åpner for mineralundervisning fra Kingsrose: – Er dette riktig?

2024-12-06

Forfatter: Olivia

Rektor Camilla Hætta i Karasjok skoler har skapt debatt med sitt forslag om å la mineraloppdagelseselskapet Kingsrose komme inn i skolene for å undervise om geologi. Selskapet har vært i gang med mineralleting i Finnmark, og ønsker nå å dele sin kunnskap med elevene.

– Dette er en mulighet for å engasjere ungdommen i geologi og industrien, sier Kjell Magne Grønnli, samfunnskontakt i Kingsrose.

Undervisningsopplegget er allerede sendt til både grunnskolen og videregående skole i kommunen. Grønnli forklarer at de ikke har planer om å etablere en gruve i Karasjok, men fokuserer på mineralleting i området. De planlegger også besøk til Kautokeino og Porsanger.

Mette Anti Gaup, en av foreldrene til et barn i grunnskolen, uttrykker bekymring. Hun har ikke fått informasjon om undervisningstilbudet og frykter at Kingsrose vil bruke skolen til å påvirke barnas syn på gruvedrift.

– Jeg tror ikke de bare kommer for å lære barna om stein, sier hun.

Foreldrene i Karasjok er delt i synet på saken. Noen mener det er viktig å ha et objektivt syn på geologi, mens andre frykter påvirkningen fra et kommersielt selskap.

Rektor Hætta argumenterer for at skolen skal være upartisk og at det er viktig å gi elevene tilgang til ulike perspektiver og informasjon, selv om selskapet er kontroversielt. Hun sammenligner situasjonen med spørsmål rundt samarbeid med organisasjoner som Skeiv Ungdom – hvor går grensen?

Selv om det ennå ikke er klart hvilket innhold undervisningen vil ha, mener Hætta at det å lære om geologi er relevant.

Det har imidlertid allerede blitt besluttet at videregående skole i Karasjok ikke vil ta imot undervisning fra Kingsrose, da innholdet ikke samsvarer med deres læreplaner. Rektor Susann Røkke understreker at dette ikke er en betraktning av selskapets virksomhet, men en vurdering av skolens behov.

Inker-Anni Sara, en førsteamanuensis ved Samisk høgskole, kommenterer at dette kan være en ny strategi fra selskaper for å gjøre seg mer attraktive i samiske samfunn, og stiller spørsmål ved objektiviteten i et slikt samarbeid.

Grønnli avviser kritikken og insisterer på at tilbudet ikke handler om markedsføring eller en eventuell gruvedrift. Selskapet forventer å kunne gi flere oppdateringer til skolene i løpet av våren, og mener det er viktig å diskutere ressursene i Nord-Norge.

Hvilken virkning dette vil ha på Karasjok og samfunnets holdning til mineraler og gruvedrift, gjenstår å se – men spørsmålet om hvordan skolen skal håndtere kommersielle interesser i utdanningen, er mer aktuelt enn noen gang.