– Det føles fantastisk å ha Forsvarsbygg tilbake på brystet. Nå er vi endelig tilbake der vi hører hjemme, sier Torill Johansen, renholder i Skjold leir i Indre Troms. Hun og cirka 500 kollegaer har sett store endringer i arbeidshverdagen etter at Forsvaret i fjor gjenopprettet kontrollen over renholdet for sine omtrent én million kvadratmeter med fasiliteter.

Både Johansen og kollega Iris Åsheim er glade for å igjen være en del av Forsvaret. "Det er godt å være tilbake i fellesskapet", sier Åsheim. Fredag markerte de den offisielle tilbakeføringen av renholderne med en seremoni i leiren.

– Dette er en gledens dag for Forsvaret. Gjeninnføring av renholdet vil styrke samarbeidet og kommunikasjonen, sier garnisonssjef Jan-Ove Fossli.

Tilbake i 2016 ble renholdtjenestene i Forsvaret privatisert, noe som førte til store utfordringer i flere militærleirer. Renholdere rapporterte om uholdbare arbeidsforhold, doblet arbeidsmengde og oppsigelser.

En av renholderne, Ina-Lill Hojem, som har vært på frontlinjen, understreker hvor viktig de ansatte er for driften.

– Det er oss som ser og håndterer bygningene daglig, uansett om det er fred eller krig. Vi er en viktig brikke i helheten, sier hun til NRK. I 2019 ble spisesalen i Skjold leir stengt på grunn av utilstrekkelig renhold, og tolv måneder senere ble det private renholdsselskapet byttet ut.

Problemsituasjonen fortsatte, og flere befal ble misfornøyde på grunn av dårlige boforhold og renhold. Hojem, nå frikjøpt tillitsvalgt for Norsk Tjenestemannslag (NTL), har vært en sentral aktør i arbeidet med å gjenopprette renholdet.

Hun rapporterer om et positivt klima etter tilbakeføringen, og at alle parter er fornøyde. Forsvarsminister Bjørn Arild Gram (Sp) noter at det viktigste i Forsvaret er menneskene, og de må ha et godt arbeidsmiljø, noe som krever effektivt renhold.

Fra 2025 vil renholderne få flere oppgaver i takt med Forsvarets opptrapping. Regjeringen har planlagt å bruke 1635 milliarder kroner på forsvar over de neste 12 årene, inkludert byggingen av to nye brigader.

– Vi skal styrke den operative siden av Forsvaret, men også sikre at støtteapparatet fungerer optimalt, sier Gram. Forsvaret planlegger å øke med 3.500 vernepliktige soldater og 4.600 ansatte, noe som vil kreve betydelig investering i bygg. Nesten 100 milliarder er allerede avsatt til Forsvarsbygg.

Høyres forsvarspolitiske talsperson Hårek Elvenes har også uttalt at de ikke har planer om å reversere tilbakeføringen til privat sektor ved eventuelle valgvinnere. Det er klart at denne endringen skulle kunne bidra til bedre arbeidsforhold og et tryggere miljø for både ansatte og forsvarsmenn, noe som til syvende og sist styrker landets forsvarsevne.