Forekomsten av infeksjoner ved anleggelse av arteriovenøse fistler er generelt lav, men reoperasjoner kan medføre høyere risiko. Internasjonale retningslinjer, inkludert anbefalinger fra den amerikanske infeksjonsforeningen, indikerer at antibiotikaprofylakse bør vurderes ved reoperasjoner innen 7 dager fra den første kirurgiske inngrepet. Til tross for at det er enighet om at antibiotika ikke alltid er nødvendig, må forhold som mulige komplikasjoner vurderes før beslutning treffes.

I Norge er det vanlig praksis å gi antibiotikaprofylakse under reoperasjoner av arteriovenøse fistler inntil såret er fullstendig grodd. Dette er basert på økt infeksjonsrisiko ved slike inngrep.

Cefazolin er ofte førstevalget for antibiotikaprofylakse ved slike reoperasjoner, da det er effektivt mot Staphylococcus aureus, som står for mer enn 80% av alle infeksjoner i dette området. Det er også viktig å merke seg at nyere forskning har avkreftet den tradisjonelle oppfatningen om at penicillinallergi utgjør en kontraindikasjon for bruk av cefazolin. Nyere retningslinjer fra Nederland tillater nå bruk av cefazolin selv etter tidligere reaksjoner mot penicilliner eller cefalosporiner, så lenge det ikke er meldt alvorlige allergiske reaksjoner mot cefazolin spesifikt.

Studier viser at cefazolin kan være mer effektivt for å forebygge postoperative infeksjoner enn alternativer som klindamycin og vankomycin. Dette er en betydelig oppdagelse som kan forandre måten antibiotikaprofylakse populære referanser brukes i klinisk praksis.

Angående dosering ved overvekt, er kohortstudier nå i gang for å forbedre anbefalingene fordi vi ser økt infeksjonsrisiko relatert til utilstrekkelig dosing av cefazolin hos pasienter med høy vekt. En undersøkelse med over 30 000 operasjoner viser at pasienter som veier over 80 kg kan ha nytte av høyere doser enn tidligere anbefalt, og det er antydninger om at vekten kan påvirke hvordan cefazolin distribueres i kroppen. Dette er spesielt relevant når man vurderer pasienter med fedme, ettersom distribusjonsvolumet for cefazolin kan endres.

Det er derfor viktig at helsepersonell nøye vurderer pasientens vekt og helsehistorikk ved bestemmelser om antibiotikaprofylakse. Generelt er det anbefalt at klindamycin vurderes en lavere vektgrense for dosering sammenlignet med cefazolin, gitt forskjellene i hvordan disse medikamentene distribueres i kroppen.