– Jeg kunne ikke tro det hun sa, hun fortalte meg at hun ikke var min datter. Det var som om verden raste sammen, sier Karen Rafteseth Dokken, som i sjokk hørte etter fra sin datter Mona om en skremmende sannhet.

Det hele begynte med at Monas søstre mistenkte noe var galt og delte sine bekymringer med moren: – Jeg trodde aldri for et øyeblikk at Mona ikke var min egen datter. Det var en overveldende følelse, sier Dokken mens tårene hennes triller.

Den hjerteskjærende historien strekker seg tilbake til 1965, da Mona ble byttet med Linda Risvik Gotaas ved fødselen på Eggebønes i Herøy kommune. I mange år vokste de opp i forskjellige familier, uvitende om byttet som hadde skjedd.

Saken har nå blitt et juridisk drama, og denne uken stod Karen, Linda og Mona i Oslo tingrett for å saksøke staten og Herøy kommune. De mener at deres menneskerettigheter er blitt krenket, og de krever erstatning for det de har vært gjennom. – Ingen fortjener å oppleve noe sånt, sier Mona.

Men jakten på sannheten begynte ikke før 1981, i forbindelse med en familieflytting til Tanzania. Blodprøver avdekket at Linda ikke kunne være den biologiske datteren til sin mor. Dette førte til år med frustrerende medisinske undersøkelser og venting, men også til en skuffelse når Helsedirektoratet svarte at det ikke fantes noen bevis for at Linda ikke hadde det bra.

– Jeg er opprørt over hvordan myndighetene håndterte dette, sier Karen. – Jeg fikk aldri vite noe, ingen ringte for å informere meg.

Linda opplevde også sitt hjerteskjærende øyeblikk da hun forstod byttet som 57-åring. Hun sa at hun ydmykt ønsket hun hadde fått vite sannheten tidligere i livet, da hun kunne ha kjent Karen mer: – Dette kunne vært så annerledes, og jeg kunne ha valgt min relasjon med familien, sier hun. Sammen med Karen har hun nå begynt å bygge et nytt forhold som mødre og døtre, men tapet av tapt tid henger fortsatt tungt over dem.

Rettssaken trekker store overskrifter. Staten, representert av advokat Asgeir Nygård, avviser ansvaret og peker på at dette var en feil begått av ikke-statlige ansatte ved sykehjemmet. – Det er en tragisk feil, men det var ikke den statlige jordmorens ansvar, påstår Nygård.

Men både Linda og Karen insisterer på at systemet sviktet dem: – Vi har ikke fått justis, og vi krever erstatning for de menneskelige kostnadene dette har påført oss, sier Linda. Det er en fortelling som berører og vekker empati hos alle.

Kan rettssystemet gi dem den rettferdighet de så desperat søker? Saken har satt fokus på alvorlige spørsmål om ansvarlighet, respekt og hvor langt man er villig til å gå for å rette opp i fortidens feil. Følg med for mer oppdateringer om denne følelsesladede rettssaken!