I dag finnes det ingen medisiner som kan helbrede Alzheimer, og diagnostisering er vanskelig og tidkrevende. Men snart kan dette endres betydelig.

Innen neste år forventes en ny blodprøve som kan påvise Alzheimer på en enklere og mer effektiv måte.

Geir Selbæk, professor i geriatri med spesialisering på hjernesykdommer, er frontrunner i denne forskningen ved Nasjonalt senter for aldring og helse. Han omtaler utviklingen som en revolusjon.

- Dette vil endre måten vi diagnostiserer demens og Alzheimers sykdom på. En presis diagnose vil kunne gjøres tilgjengelig over hele landet, sier Selbæk.

Blodprøven benyttes allerede i USA og forventes å bli tilgjengelig i Sverige i løpet av året eller tidlig neste år. Den måler nivået av beta-amyloid, et protein som er et kjent tegn på Alzheimer, i blodet.

- Det kan virke merkelig at man måler en minimal mengde protein i blodet og får svar på noe helt annet i hjernen, men forskning viser at presisjonen er nesten like høy som direkte målinger i hjernen, forklarer Selbæk.

Prøven har en pålitelighet på 90 prosent, og ifølge Selbæk vil folk kunne få svar på demensdiagnosen langt raskere.

Eksempler på hvordan denne blodprøven kan hjelpe er mange. Knut Thomassen og hans kone, Vigdis, måtte vente lenge på svar etter at hun ble diagnostisert med frontallapsdemens. En blodprøve kunne i stedet ha avverget unødvendige undersøkelser.

Rune Mathiesen har også opplevd Alzheimer førstegang hos sin ektefelle, men er usikker på om en slik blodprøve ville gjort prosessen lettere for dem.

- Å få beskjed om at man har en sykdom uten kur, er tungt. Det er vanskelig å akseptere at man gradvis mister noen man er glad i, mener han.

Tall fra Selbæk viser at det er omtrent 101.000 personer med demens i Norge, hvorav mellom 60.000 og 70.000 har Alzheimer. Prognosene peker mot en dramatisk økning; innen 2050 kan tallet klatre til omtrent 240.000, en dobling av dagens antall.

Videre har det europeiske legemiddelverket nylig godkjent en medisin som potensielt kan bremse Alzheimers. Selv om det fortsatt er usikkerhet rundt effekten, vil en godkjenning fra EU-parlamentet gjøre at medisinen kan testes på tidlige stadier av demens.

- Middelet fjerner beta-amyloid fra hjernen, men det er usikkert om dette påvirker symptomene. Overlege Sigurd Hortemo presiserer at godkjenning i EU automatisk vil innebære godkjenning i Norge.

Men mange spørsmål gjenstår. Hvor nyttig blir det å vite om man har demens så mye tidligere? Vil det gi noen konkret verdi, eller vil det bare føre til bekymringer for pasienten og familien?

- Noen ønsker teoretisk kunnskap for å ta livsvalg, men for andre kan det skape mer angst, sier Hortemo.

Det som er sikkert, er at denne blodprøven representerer en stor mulighet for tidlig diagnose og potensielt bedre livskvalitet for fremtidige pasienter.