Norge står overfor en betydelig utfordring med økende energibehov, og det kan bli en realitet at landet i løpet av få år vil bruke mer strøm enn det produseres.

I lys av dette foreslår miljøorganisasjonen Zero en såkalt «gullavtale» for kommuner som gir grønt lys til vindkraftutvikling.

Denne avtalen skal sikre vertskommunene inntekter allerede fra det tidspunktet konsesjonen blir godkjent.

- Vi ønsker at kommunene skal få inntektene fra produksjonsavgift mye tidligere, sier Stig Schjølset, daglig leder i Zero.

Produksjonsavgiften fungerer som en inntektskilde fra vindkraftutvikling som kommunene kan nyte godt av. Den nåværende modellen kan ta opp til ni år før kommunene ser en krone fra avgiften.

- Vi foreslår at deler av disse inntektene bør utbetales på et tidligere tidspunkt, forklarer Schjølset.

Naturvernforbundet er derimot skeptiske til forslaget og mener det ikke tar hensyn til lokale kommuners motstand.

- De som sier nei til vindkraft forstår ikke hvor verdifull naturen er for folk, uttaler Helene Ødven, nestleder i Naturvernforbundet.

Ødven foreslår at vindkraftanlegg bør plasseres i såkalte «grå arealer», områder hvor naturen allerede er ødelagt.

- Oftest blir vindkraftprosjekter plassert i urørt natur og i områder med høy naturopplevelse. Dette fører til ødeleggelser ved støy og lysforurensning, påpeker Ødven.

Selv om det kan ta lang tid før inntektene fra vindkraftmaterialiserer seg, er mange kommuner allerede i gang med å nyte fordelene av denne fornybare energikilden.

Bremanger kommune er en av de som tjener godt på vindkraft, med inntekter nær 23 millioner kroner i fjor. Andre kommuner som har hatt suksess inkluderer Åfjord, Bjerkreim, og Vefsn.

Vindkraft er derfor en viktig diskusjonstema, ettersom det kompenserer for lokale kostnader med styrking av økonomien i flere kommuner.

- Vindkraft kan være kontroversielt, og det er ingen tvil om at det medfører ulemper for mange. Imidlertid er god økonomisk kompensasjon en viktig fordel, sier Schjølset.

Han påpeker at vindkraft definitivt er en av de rimeligste kildene til ny kraftproduksjon.

- Havvind og atomkraft har betydelig mindre naturinngrep, men er begge dyrere og ligger lenger frem i tid.

Ødven fra Naturvernforbundet er enig i at kostnadene for vindkraft er lave, men mener at det er fordi man ikke tar med kostnadene for ødeleggelse av natur og oppsplitting av lokalsamfunn i beregningene.

Det pågår nå en viktig debatt om balansen mellom bærekraftig utvikling, økonomisk vekst og bevaring av Norges vakre natur.