I en ny rapport fra Tannhelseutvalget viser det seg at Norge nå har den høyeste tannlegetettheten i Norden, med hele 0,91 tannleger per 1000 innbyggere. Dette er en økning på mer enn 11 prosent siden 2000.

Den økende trenden viser at flere og flere tannleger arbeider innenfor private tannlegekjeder, noe som ifølge partiet Rødt kan ha alvorlige konsekvenser for tannhelsebransjen i landet.

Seher Aydar, helsepolitisk talsperson for Rødt, uttaler: «For oss handler dette ikke om de som jobber der, men om de store selskapene som driver med fortjeneste som sitt hovedfokus. Vi må innføre begrensninger på hvem som kan etablere seg i markedet. Tannlegekjeder finnes først og fremst i de store byene, men unnlater å tilby tjenester i distriktene. Dette påvirker både tilgjengeligheten og prisen folk må betale for tannhelsetjenester.»

Rødt har et klart mål om å avvikle de private tannlegekjedenes tilstedeværelse. Aydar legger til: «Utviklingen går i feil retning, og det er tydelig at tannhelseutvalget også ser dette. Det er en skremmende trend vi observerer, der det private tannhelsemarkedet endres radikalt, med en overgang fra enmanns- og tannlege-eide klinikker til store kjeder og økt internasjonalt eierskap. Det er kritisk at vi får kontroll over denne sektoren før det er for sent.»

Som et ledd i dette har Rødt foreslått et tannhelseforlik, der alle partiene på Stortinget er invitert til å drøfte løsninger som kan bidra til å redusere tannlegeregningene. Aydar presiserer at deres mål er å unngå en overføring av offentlige midler til private, internasjonale selskaper.

«Vi må definere hva som utgjør nødvendige tannhelsetjenester, men vi må også hindre at disse kjedene får mer makt til å dominere markedet, noe som kan ødelegge hele sektoren og skape et skjevt nivå.»

I kontrast til Rødt, stiller Fremskrittspartiet seg kritisk til denne tilnærmingen. Helsepolitisk talsperson Bård Hoksrud mener at tannlegekjeder kan bidra til lavere kostnader for forbrukerne. «Konkurranse er nøkkelen. Flere aktører i markedet kan føre til lavere priser, og vi ser at prisene på tannhelsetjenester er for høye. Tannlegekjeder kan absolutt bidra til å gjøre behandlingene mer prisgunstige,» uttaler Hoksrud.

Hoksrud er også klar på at han ser mange dyktige ansatte innen både offentlige og private tannlegekjeder. Han beskriver Rødts forslag om avvikling som «kommunisme på sitt verste», og legger til: «Dersom det kun er én aktør som får lov til å levere disse tjenestene, er det klart at prisene vil gå opp. Det er nettopp konkurranse som bidrar til å gi familier bedre adgang til nødvendige helsetjenester.»

En rapport fra Vista Analyse, utført på oppdrag fra Tannhelseutvalget, avdekket også store prisforskjeller på populære behandlinger mellom private tannlegekjeder. Det viste seg at prisene for standard behandling kunne variere med mer enn 170 prosent, mens prisen for rotfylling kunne variere med over 360 prosent. Aydar uttrykker bekymring over disse funnene: «Det er et stort hull i vår velferd. Over 300 000 mennesker har ikke råd til tannlege i dag, noe som også fører til at folk står i en usynlig helsekø. Det er absurd at det ikke burde være dyrere å gå til tannlege enn til fastlege. Tannhelse er helse, og dette må integreres bedre i vårt velferdssystem.»

Hoksrud forsvarer at økt konkurranse vil bidra til å presse prisene ned, og fremhever mulighetene kundene har til å sjekke priser, ettersom de allerede benytter seg av dette. «Det finnes mange alternativer på markedet, og kjedene må tilby konkurransedyktige priser for å tiltrekke seg kunder,» avslutter Hoksrud.

Det pågår nå en vital debatt om fremtiden til tannhelse i Norge, og hva dette vil bety for den generelle helsesituasjonen i befolkningen.