Den russiske kullindustrien opplever nå den mest alvorlige krisen på flere tiår. Da Russland iverksatte en fullskala invasjon av Ukraina i 2022, ble landet rammet av strenge sanksjoner fra vestlige nasjoner, noe som førte til at tidligere handelsforbindelser ble brutt nesten over natten.

Kullsektoren, som er blant de største i den russiske økonomien, har vært spesielt hardt rammet. Tidligere har landet eksportert store mengder kull til markeder som Europa, men med de vestlige partnerne borte, har Russland snudd seg mot såkalte «vennlige» stater, som Kina og India, for å opprettholde produksjonen og eksporten. Det har imidlertid begynt å vise seg at etterspørselen fra disse markedene også er på nedadgående kurs.

Ifølge nye tall fra Rossat, falt russisk kullproduksjon med 6,7 prosent i juli 2023 sammenlignet med året før, med et totalt volum på 31,5 millioner tonn - det laveste nivået siden pandemien. Sammenlignet med desember 2022 har produksjonen minket med hele 12 millioner tonn per måned, noe som tilsvarer en nedgang på 27 prosent.

Jakub M. Godzimirski, en forsker ved NUPI, peker på at halvparten av Russlands kullproduksjon er avhengig av eksport. Schengenavtalen og andre handelsforhold har vært kritisk for stabilitet, men med økende fraktkostnader og synkende globale kullpriser, blir det vanskelig for Russland å opprettholde lønnsomheten i denne sektoren.

Situasjonen forverres ytterligere av at tidligere styrker i den russiske staten som gav skattefordeler for kulleksport, nå er fjernet, ettersom myndighetene ser etter nye måter å skaffe inntekter på for å finansiere militære aktiviteter. Kuleksporten har derfor blitt belastet med ekstra avgifter, som gjør det enda vanskeligere å opprettholde lønnsomhet.

Eksperter advarer om mulig stenging av kullgruver, noe som vil ha dramatiske konsekvenser for lokalsamfunnene som er avhengige av industrien. Flere har påpekt at oppsigelser kan være nært forestående, noe som fører til økt sosial uro, og dette er noe de russiske myndighetene er forsiktige med å håndtere, gitt den politiske følsomheten rundt arbeidsledighet.

Mazim Ivanov, energiøkonom, kaller denne situasjonen for den verste krisen den russiske kullindustrien har opplevd på 30 år. Ifølge Forbes Magazine driver nå over 50 prosent av kollektivet i denne sektoren med tap. Framtiden ser dyster ut, og mange spekulerer på hva som vil skje med arbeidsplasser og regioner som er avhengige av kullsektoren dersom utviklingen fortsetter.

Den merkelige økonomiske balansen som Russland står overfor, vil trolig tvinge myndighetene til å iverksette grep for å redde kulldriften, men mange spør seg: Er det for sent? Kan Russland overvinne de økonomiske utfordringene og finnes det løsninger som kan bringe industrien tilbake på rett spor? Denne situasjonen er ikke bare en krise for kullindustrien, men kan også ha dypere konsekvenser for den russiske økonomien som helhet.