Den 23. september fløy et russisk Sukhoi Su-35 kampfly nær et amerikansk F-16 jagerfly, i en hendelse som beskrives som både "utrygg" og "uprofesjonell". Dette utløste alvorlige bekymringer om sikkerheten i det delte luftrommet. Opptak av hendelsen ble offentliggjort av Nord-Amerikas luft- og romforsvarskommando (NORAD), som advarte om at manøveren satte liv i fare.

Bare en dag senere viste Russlands forsvarsdepartement opptak av et Tupolev Tu-95MS bombefly som fløy ved Alaskas vestkyst. Dette anses som et tydelig signal fra Moskva om dets militære styrke, hvilket skaper større usikkerhet omkring NATO-landene.

Eksperter vurderer at økningen i slike hendelser er et direkte resultat av krigen i Ukraina. Gordon Davis, en tidligere ansatt i NATO, forklarer at russiske flyvninger nær NATO-grensene er ment som provokasjoner og en påminnelse om Russlands militære kapabiliteter.

Bekymringene utvides ytterligere av det faktum at russiske militærfly ofte slår av transponderne, noe som gjør at deres nåværende posisjon og høyde ikke blir kommunisert. Davis påpeker at denne oppførselen øker risikoen for misforståelser og farlige hendelser i det allerede travle luftrommet.

I september var det spesielt hektisk for NORAD, som rapporterte om flere hendelser med russiske patruljefly, inkludert Ilyushin Il-38 og Tupolev Tu-142, som nærmet seg Alaska innenfor luftforsvaret i Alaskas identifikasjons-sone (ADIZ). Dette området, som omgir luftrommet til USA og Canada, krever tillatelse for at fly fra fremmede nasjoner skal kunne krysse inn.

Eksperter fremhever at målet med disse russiske operasjonene er å holde NATO i beredskap, samtidig som de demonstrerer Russlands langtrekkende militære evner. En talsperson for NORAD fastslår imidlertid at disse aktivitetene ikke betraktes som en umiddelbar trussel.

Russland understreker at deres flyvninger foregår over nøytrale farvann, men dette skjer i en tid med ekstremt høye spenninger etter invasjonen av Ukraina. Situasjonen avvises ikke som en tilfeldighet, ettersom et slikt klima gir muligheter for misforståelser som kan lede til utilsiktet eskalering.

I løpet av de samme dagene var bruken av NATO-jagerfly i Latvia for å eskortere russiske fly nær grensen til Belarus en annen indikasjon på den økende spenningen. Sverige og Finland har også rapportert om flere hendelser der russiske fly har krenket deres luftrom. Tidligere i september fløy flere russiske bombefly av typen Tu-160 over Barentshavet og Norskehavet, noe som resulterte i at norske fly ble sendt opp for å identifisere dem.

Sergey Radchenko, en britisk-russisk historiker, sier at utilsiktet eskalering i denne typen oppdrag, både i Alaska og Østersjøen, er en betydelig risiko. Han trekker paralleller til den kalde krigen, der slike psykologiske operasjoner ble anvendt for å teste motpartens beredskap.

Det er også rapportert om russiske avskjæringer i Japanhavet og Sør-Kinahavet, noe som bidrar til frykt for økt samarbeid mellom Russland og Kina. I juli førte et felles russisk-kinesisk bombeoppdrag nære Alaska til bekymringer fra den amerikanske forsvarsministeren Lloyd Austin, som uttrykte uro over det tettere militære samarbeidet mellom de to nasjonene. Som situasjonen utvikler seg, vil oppmerksomheten rundt russisk militæraktivitet i nærheten av NATO-grenser sannsynligvis bare intensiveres.