I en dramatisk utvikling har Russland nylig kunngjort endringer i sine atomvåpen-regler, etter at USA signaliserte muligheten for at Ukraina kan bruke langtrekkende amerikanske raketter mot mål på russisk territorium. Kreml har denne uken erklært at de forbeholder seg retten til å bruke atomvåpen som en respons på det de anser som angrep mot landet eller Belarus med konvensjonelle våpen.

Russlands president Vladimir Putin signerte den nye doktrinen, som spesifiserer at konvensjonelle angrep som truer Russlands suverenitet kan utløse et atomvåpen-svar. Det vil si at hvis Ukraina, med støtte fra USA, utfører angrep på russisk jord, kan dette føre til en nukleær reprisal fra Kreml, om de vurderer trusselen som alvorlig.

Ifølge det russiske nyhetsbyrået Tass er intensjonen bak denne doktrinen å understreke at enhver form for vold mot Russland eller dets allierte vil bli møtt med en ubarmhjertig gjengjeldelse. Dette er ment å skape frykt hos potensielle motstandere, med mål om å avskrekke dem fra å iverksette angrep.

Putin har også presisert at den nye doktrinen er skreddersydd som en respons på truslene fra USA og andre atommakter. Militærekspert Oberstløytnant Palle Ydstebø sier at dette er et forsøk fra Putin på å manipulere den psykologiske krigen, og han påpeker at dette ikke er en ny strategi fra Kreml. "Dette er en del av en eldre tradisjon om å utnytte frykten for atomkrig," uttaler Ydstebø.

Analytikere mener at Russland nå står overfor store utfordringer i den pågående konflikten, og at de forsøker å svekke vestlig støtte til Ukraina mens de samtidig opprettholder en trussel om atomvåpenbruk. Ydstebø er imidlertid skeptisk til at Putin faktisk ville gå så langt som å bruke atomvåpen i en krig, og han bemerker at Russland har mye å tape på en slik eskalering.

En annen viktig endring i doktrinen er hvordan Russland definerer angrep mot seg selv. Hvis en stat uten atomvåpen angriper Russland med støtte fra en atomvåpen nasjon, vil dette bli sett på som et samlet angrep ifølge de nye reglene. Mens det internasjonale samfunnet følger nøye med på utviklingen, spør mange seg om dette vil føre til en ny bølge av armekontroller og diplomatiske forhandlinger i fremtiden.

Med situasjonen i Ukraina fortsatt uavklart er det klart at spenningene mellom Russland og vestlige nasjoner fortsatt vil være høy, og frykten for atomkonflikter ligger som en mørk skygge over denne krisen.