Sir Richard Dearlove, tidligere sjef for MI6, Storbritannias hemmelige etterretningstjeneste, uttrykker i et ferskt intervju bekymring for den nåværende geopolitiske situasjonen. I motsetning til Polens statsminister Donald Tusk, som tidligere har sagt at Europa befinner seg i en førkrigstid, hevder Dearlove at det allerede pågår en aktiv krig.

– Jeg mener han tar feil. Denne konflikten er ikke en hypotetisk situasjon; Russland har utført aggressive handlinger i flere europeiske nasjoner, sier Dearlove i intervjuet med Sky News. Han omtaler Russland som "utemmet" og bemerker at både CIA og MI6 har avslørt Russlands involvering i sabotasje og hybridkrigføring.

Den tidligere MI6-sjefen påpeker at både Europa og USA står overfor en "svært farlig situasjon". Han kommenterer ellers den nylige telefonkonversasjonen mellom Tysklands statsminister Olaf Scholz og Vladimir Putin, hvor Scholz har blitt kraftig kritisert av Ukraina for å ha gjenopptatt dialogen.

– Det kan være bedre å ha en form for dialog med Russland, enn å ikke ha noen kontakt i det hele tatt, men jeg tviler på at situasjonen er slik at Putin vil være åpen for en meningsfull dialog nå, legger Dearlove til.

Ved siden av dette advarer også Bruno Kahl, leder for den tyske etterretningstjenesten Bundesnachrichtendienst, om at risikoen for at NATO kan bli trukket inn i konflikten øker. Under en tale i Berlin bemerket han at Russlands aggressive tiltak øker faren for at en direkte militær konfrontasjon med NATO kan bli en mulighet.

Det er en dyster utvikling som skal sees sammen med Russland sin nylige bevæpningsopprustning, der de har bevilget nesten 1500 milliarder kroner til forsvarsbudsjettet for neste år.

Spenningen mellom Russland og Ukraina fortsetter å intensiveres, med rapporter om omfattende luftangrep rettet mot Ukrainas energiforsyning. Ifølge lokale myndigheter stod over en million mennesker i tre vestlige regioner av Ukraina uten strøm som følge av disse angrepene.

Denne krigen har potentiale til å påvirke hele kontinentet, og sikkerhetssituasjonen i Europa forblir prekær. Spørsmålet om hvordan Vesten bør håndtere Moskvas aggressive strategi blir stadig mer presserende, og politiske ledere står overfor vanskelige valg når de søker å balansere dialog og avskrekking.