Russland står bak mer enn en tredjedel av alle nye kjernekraftverk som bygges globalt, ifølge Financial Times.

Landet har nå pågående prosjekter for over 10 kjernekraftverk i utlandet, som bekreftet av Boris Titov, Kremls spesialutsending for internasjonalt samarbeid om bærekraft. Han hevder etterspørselen etter kjernekraft fra utviklingsland øker, ettersom mange land søker renere energikilder for å møte voksende energibehov.

Titov fremhever også at teknologiselskaper, spesielt de som styrer datasentre for kunstig intelligens, vil være en betydelig kundegruppe i årene som kommer.

Prosjektene inkluderer samarbeid med land som Kina, Bangladesh, India, Iran, Egypt, og Tyrkia, i tillegg til et større prosjekt i Ungarn. Financial Times rapporterer at Russland også planlegger å bygge reaktorer i Usbekistan og har inngått avtaler med militærjuntaen i Burkina Faso.

Den globale energisituasjonen blir stadig mer utfordrende, og Titov påpeker at: "Vi trenger mye energi. Uten kjernekraft vil vi ikke klare å møte dette behovet."

Det internasjonale atomenergibyrået (IAEA) har nylig revidert sine prognoser og spår at den globale kjernekraftkapasiteten kan øke med opptil 2,5 ganger innen 2050, under forutsetning av et optimistisk scenario.

Til tross for Russlands fremgang møter de motstand fra både EU og USA, som har innført restriksjoner for å redusere avhengigheten av russisk energi. I mai innførte USA et forbud mot import av russisk-anriket uran, som tidligere utgjorde 24 prosent av uran til amerikanske kjernekraftverk.

EU har de siste årene vært i kontinuerlig arbeid for å diversifisere energikildene og gjøre Europa mindre avhengig av russisk energi, men noen øst-europeiske land, som Ungarn og Slovakia, fortsatt henger etter. Lederskapsfigurer som Ungarns Viktor Orban og Slovakias Robert Fico har vært åpenlyse i sin støtte til den russiske kjernekraftindustrien og har forsøkt å opprettholde energisamarbeid med Russland.

Fico har nylig uttalt at potensielle sanksjoner mot det russiske atomprogrammet kan skade Slovakias økonomi og true strømproduksjonen i landets kjernekraftverk. Han har vært i dialog med både den russiske og ukrainske presidenten angående forsyninger av gass til Slovakia via rørledninger. Dette viser en dypere sammenveving av energi- og geopolitikk, og skaper en komplisert situasjon i en tid der energisikkerhet er avgjørende globalt.