Russland informerte USA kort tid før oppskytingen av den nye hypersoniske Oresjnik-raketten, ifølge Sabrina Singh, vise-pressetalsperson i det amerikanske forsvarsdepartementet. Hun bekrefter at Russland brukte kommunikasjonskanaler foreslått for å redusere atomtrusselen.

Også russiske myndigheter bekrefter dette varselet, noe som er uvanlig i lys av den pågående konflikten i Ukraina. Tor Bukkvoll, sjefforsker ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI), bemerker at dette ikke har skjedd tidligere under krigen, og antyder at det kan være en taktikk fra Putin for å gjøre bruken av den nye raketten til et signal om militær styrke.

Iver B. Neumann, direktør ved Fridtjof Nansens Institutt, ser et klart tegn på at det er en kanal for dialog mellom Russland og USA, som kan hindre situasjoner som kan eskalere. Dette minner om den såkalte 'røde telefonen' fra den kalde krigen, som ble brukt for å unngå misforståelser mellom supermaktene.

Neumann understreker at Putin ønsker en mer autoritær og militarisert stat likere Sovjetunionen, og ikke det liberale Russland vi så på 1990-tallet. Dette kan ha betydning for hvordan Russland fortsetter å agere på den internasjonale scenen.

Oresjnik-raketten representerer en ny kategori forsvarsvåpen, og Lars Peder Haga, førsteamanuensis ved Luftkrigsskolen, advarer om at disse rakettene vil være mer utfordrende for Ukrainas luftforsvar å håndtere sammenlignet med de tidligere våpnene brukt av Russland.

I en nylig utvikling har Ukraina, med støtte fra USA og Storbritannia, begynt å bruke langdistansemissiler som ATACMS mot mål i Russland. Dette viser at Ukraina også ønsker å vise frem sine egne kapabiliteter, noe som kan endre dynamikken i konflikten.

Bukkvoll påpeker imidlertid at bakkekrigen fortsatt er den mest kritiske delen av konflikten. Det er rapporter om at Russland taper mellom 1500 og 2000 soldater hver dag, noe som dreier seg om både sårede og drepte. Ingen klare tall eksisterer på rekrutteringen av nye soldater, men det antydes nå at Russland kan ha problemer med å rekruttere nok menn, ikke på grunn av mangel på befolkning, men på grunn av økonomiske problemer.

Detaljer om russiske myndigheters justering av kompensasjonene for soldater som står ved fronten antyder at kostnadene ved krigen begynner å komme opp til overflaten. Bukkvoll understreker imidlertid at man ikke skal anta at Russland straks vil lide av soldatsvikt, ettersom det fortsatt er mange unge mennesker i landet som kan bli rekruttert.

Den spente situasjonen og samtidige endringer i rekrutteringspolitikken kan ha avgjørende innvirkninger på konflikten i fremtiden. Det er en påminnelse om at geopolitiske krefter hele tiden er i bevegelse, både på slagmarken og på den diplomatiske scenen.