Gjennom manipulasjon og trusler har Russland forsøkt å påvirke Norge, noe som har gått under radaren for mange nordmenn.

I over tusen dager har Russland vært i konflikt med Ukraina, og mange ukrainske liv er blitt tapt på grunn av russisk aggresjon. Samtidig er det en annen type konfrontasjon som finner sted her i Norge, der Russland aktivt prøver å innskrenke Norges handlefrihet.

Karen-Anna Eggen, forsker ved Institutt for Forsvarsstudier, belyser fenomenet «informasjonskonfrontasjon». Dette er en strategi der Russland bruker påvirkningsoperasjoner og trusler for å presse og skremme andre nasjoner, inkludert NATO-medlemmer som Norge. Moskva vet at direkte aggresjon kan føre til alvorlige konsekvenser - en militær konflikt som de sannsynligvis ville tape.

I Etterretningstjenestens trusselvurdering for 2024 fremheves at norske debatter om forsvars- og sikkerhetspolitikk, samt Norges kobling til krigen i Ukraina, er særlig utsatt for russisk påvirkning. Det har skjedd flere hendelser som viser denne trusselen, inkludert hets og sjikane mot politikere som har stått opp mot prorussiske markeringer.

For eksempel har Magnus Mæland, ordfører i Sør-Varanger, fått tilbud om å delta på markeringen av den sovjetiske frigjøringen av Øst-Finnmark. Han og fylkesordfører Hans-Jacob Bøna har imidlertid avvist å delta siden de ikke ønsker å legitimere russiske aktiviteter i lys av den pågående krigen.

Mæland beskriver en intens trykk fra prorussiske aktører, med blant annet manipulert informasjon om ham som sirkulerer på sosiale medier. Dette viser hvordan Russland aktivt bruker desinformasjon som et våpen mot enkeltindivider og politikere.

En annen fare er trusselen om sabotasje. Ifølge Etterretningstjenesten kartlegger Russland systematisk norsk infrastruktur både fysisk og digitalt, noe som kan utnyttes i en konflikt.

Eksempler på denne aktiviteten inkluderer den russiske etterretningsbåten Yantar, som nylig ble observert rundt Andøya. Båten har en historie med mistenkelig aktivitet rundt undervannskabler, og forskere antyder at den synlige seilingen kan være en bevisst strategi for å provosere norske myndigheter.

Det finnes også bekymringer knyttet til sabotasjeaksjoner i Østersjøen, der kabler har blitt ødelagt samtidig med at Ukraina har fått tillatelse til å bruke langtrekkende missiler mot Russland. Sjefen for den britiske etterretningstjenesten MI6 har advart mot Russlands hensynsløse sabotasjeaktiviteter i Europa, som har som mål å skremme andre land fra å støtte Ukraina.

Norge står overfor en alvorlig sikkerhetspolitisk situasjon. Det er avgjørende at Støre-regjeringen blir mer proaktiv i å kritisere og avdekke russisk påvirkning og desinformasjon. For å styrke den norske befolkningens motstandskraft mot slike trusler, må folk informeres om hva som faktisk foregår.

Særlig viktig er det at regjeringen gir støtte til lokalpolitikere som står overfor press fra russiske myndigheter, og skaper en tydelig kommunikasjonslinje for hvordan de skal håndtere slike situasjoner. Sammen kan vi bygge et mer robust samfunn som står imot russiske påvirkningsoperasjoner og viser tydelig at vi ikke lar oss skremme.