En artikkel i The Telegraph som bærer tittelen «How the grooming gangs scandal was covered up» er en rystende lesning som kaster lys over en av de mest sjokkerende skandalene i moderne britisk historie.

I flere tiår har hvite, sårbare barn i Storbritannia vært utsatt for overgrep fra gjenger, hovedsakelig bestående av menn med pakistansk bakgrunn. Disse overgrepene har blitt nedtonet eller ignorert av myndigheter, politi og kommuner av frykt for å skape spenninger mellom etniske grupper.

Safeguarding-minister Jess Phillips sin beslutning om å blokkere en offentlig gransking av overgrepene i Oldham har utløst massiv kritikk. Ofrene og deres familier har uttrykt sin frustrasjon over hvordan myndighetene har håndtert saken. En gjennomgang publisert i 2022 dekket kun perioden 2011-2014, men hendelsene strekker seg helt tilbake til 1980-tallet.

Robert Jenrick, en konservativ politiker, har omtalt dette som "den største rasemotiverte forbrytelsen i moderne britisk historie." Overlevende har bedt om en bredere gransking ledet av regjeringen for å avdekke tidligere feil og mangler i systemet. Til tross for at Phillips anerkjenner følelsene, anbefaler hun kun en lokal gjennomgang.

Kritikken har nådd sosiale medier, hvor også Elon Musk har engasjert seg i debatten. Han har satt press på den nåværende lederen av Labour, Keir Starmer, for sin rolle som sjefsanklager fra 2008-2013, og påpeker behovet for ansvar for disse grusomhetene.

Detaljer om grusomhetene har kommet frem fra flere byer som Rotherham, Telford og Rochdale, der overgrepshistoriene har sjokkert offentligheten. Dommer Peter Rook fra Oxford beskrev i 2013 hvordan en overgriper forberedte en ung jentes overgrep på en grotesk måte. I Bradford ble en 14-åring gjentatte ganger voldtatt og utsatt for tvangsekteskap, hvor sosialarbeideren hennes bidro til å legitimere overgrepene.

I Telford ble politiet kritisert for sitt unnvikende forhold til overgrep som involverte "asiatiske menn." Dette skjedde til tross for at rapporter om skumle forhold med sjåfører som byttet turer mot sex var kjent, men ble oversett.

Situasjonen ble forverret av en kultur for bortforklaringer og frykt for å såre etniske relasjoner. En far i Rotherham ble rådet av politiet til ikke å forfølge saken, da det ville "eksplodere" i samfunnet. Dessverre ble ofre arrestert for å forstyrre orden heller enn at overgriperne ble stilt til ansvar.

I rapporten fra 2015 om Rotherham kommune, påpekte Louise Casey at politiske ledere Fryktet å påvirke etnisk enhet. Politiets unnlatelse av å handle og rapporter som ble holdt hemmelig for å "unngå samfunnsmessig spenning" har bidratt til at disse overgrepene forble skjult i årevis.

I Rochdale mistet 15 år gamle Victoria Agoglia livet etter å ha blitt injisert med heroin av en overgriper. Hun hadde tidligere rapportert om overgrep uten at noe ble gjort. Ann Cryer, tidligere Labour-politiker, uttrykte det slik: "Myndighetene var livredde for å bli kalt rasistiske, og valgte derfor å ignorere problemene."

I to tiår har overgrepssituasjonen for tusenvis av unge jenter blitt feid under teppet av de som har ansvaret. Myndighetene, veldedige organisasjoner og politiske ledere har prioritert samfunnsforhold over rettferdigheten for sårbare kvinner. Jenrick bemerker at "vår frykt for å bli anklaget for rasisme har gjort det mulig å overse overgrepene."

Det er urovekkende hvor mye som har gått tapt, og hvor mange liv som har blitt ødelagt. Antallet ofre kan være hundretusener, et faktum som setter spørsmålstegn ved hvordan slike grusomheter har kunnet skje under myndigheters overvåkning.

I det norske samfunnet, hvor vi også opplever utfordringer med integrasjon og voldtekt, er det viktig å lære av disse erfaringene. Vi må aldri tillate at politisk korrekthet eller frykt for å krenke noen hindrer oss i å handle for rettferdighet. Hvordan kan medier og samfunnet ellers sikre at slike grusomheter ikke skjer igjen?