– Jeg åpnet min første butikk i 2010 etter å ha sett at folk savnet mat fra hjemlandet sitt, forteller Ahmadsha Barial.

Barial, som kom til Norge fra Afghanistan i 2001, driver nå tre innvandrerbutikker, kjent for å tilby spesialmatvarer som lokalbefolkningen etterspør. En av butikkene hans, Internasjonal Matsenter, ligger i hjertet av Drammen.

Han forteller at konkurransen fra de store dagligvarekjeder som Reitan Retail, Coop Norge og Norgesgruppen – som til sammen dominerer over 95 prosent av markedet – er svært tøff. Men i det siste har han opplevd en økning i kunder.

– Jeg tror det skyldes at prisene har steget i de etablerte butikkene, sier Barial. Kunder i butikken bekrefter at de finner velferdsstaten til høyere priser sammenlignet med Barials butikker.

Dagligvaretilsynet skal nå for første gang kartlegge innvandrerbutikkene i Norge for å forstå hvordan de klarer å konkurrere. Direktør Tor Erik Engebretsen sier: – Disse butikkene klarer seg mot alle odds. Kartleggingen er ment å avdekke hvilke utfordringer de står overfor, slik at myndighetene kan bidra til å forbedre forholdene i markedet.

Barial deler opplevelsen av å stå sterke i konkurransen med de store kjedene, og forklarer at hans butikk tilpasser seg basert på hva kundene ønsker.

– Ukrainske kunder har savnet maten fra hjemlandet sitt, så jeg tenkte det var lurt å begynne å importere dette, forteller han, og legger til at han har ansatt ukrainske Maryna Pylypenkoi for å møte dette behovet.

Barial sier at kundene blir glade når de finner produkter de kjenner fra hjemlandet i butikken, og Marynas tilstedeværelse gjør opplevelsen enda mer spesiell for dem.

Engebretsen bemerker at selv om dagligvarebutikker konkurrerer med hverandre, klarer importbutikkene i nærheten av lavprisbutikker seg bemerkelsesverdig godt. Noen av de største importbutikkene omsetter for nesten 100 millioner kroner, noe som er imponerende. Noen av dem er til og med økonomisk lønnsomme.

– Hvordan klarer de det? spør noen. Svaret ligger i evnen til å tenke utenfor boksen. De benytter restpartier som de store kjedene ikke vil selge og er ofte raskere i forsyningskjeden. I tillegg er de ikke bundet av de samme strenge leveringsavtalene som kjedebutikkene, noe som gir dem større fleksibilitet.

– Så lenge kundene er villige til å kjøpe tomater med noen flekker på, vil innvandrerbutikkene fortsette å blomstre i en tid med stigende priser og økt etterspørsel etter et mangfold av varer.