Tenk deg et samfunn uten sjel. Kan du forestille deg hvor trist og monotont livet ville vært?

Vi har allerede kommet langt på denne veien. Teknologien har invadert livene våre, og selv om den har mange fordeler, er det viktig å stille spørsmål ved hva vi mister i prosessen. Kunstig intelligens, eller KI, er et av de mest fremtredende eksemplene på denne utviklingen. Det er en kraft som flommer over vårt samfunn før vi rekker å forstå konsekvensene.

Mangfold er en viktig del av samfunnets sjel. Når vi omfavner forskjellene mellom mennesker – uavhengig av legning, hudfarge eller andre unike egenskaper – skaper vi et mer levende og harmonisk samfunn. Det er nettopp disse forskjellene som gir liv og farge til vår tilværelse.

Kreativitet er en annen essensiell komponent. Den har vært en hjørnestein i menneskehetens utvikling, og vi må minnes om at kvinner tidligere ble nektet anerkjennelse i kreative yrker. Tenk på hvilke mesterverk vi kan ha gått glipp av fordi samfunnet ikke gav dem muligheten til å blomstre. Den kreative ånden er naturens måte å uttrykke seg på; det er en grunnleggende del av vår eksistens, mye som luft, mat og søvn. Uten denne skapertrangen kan vi ikke virkelig leve.

Det er sjeldent at en kreativ sjel lager noe som ikke bærer deres egen sjel. Enten det er musikk, kunst eller litteratur, koster det mer enn penger – det koster energi og livskraft. I dagens samfunn ser vi at mange kreative mennesker må ta deltidsjobber for å klare seg. De ønsker å leve av kunsten sin, men de får sjelden støtte. Dette skaper en frustrasjon som daterer tilbake til tider da kvinner måtte bruke mannlige pseudonymer for å bli anerkjent.

Som et samfunn må vi reflektere over hva vi har å miste dersom vi lar KI og teknologi ta over kreative prosesser. Vi har allerede sett eksempler på dette, som illustratører og kunstnere som opplever at jobben deres trues av teknologi. Hva skjer med samfunnets sjel når kunst og kultur blir utvannet til sjelløse produkter generert av maskiner?

Vi må spørre oss selv: Vil du leve i en verden fylt med sjelløse bilder og musikk? Der mangfold kun eksisterer på overflaten, men ikke i de kreative uttrykkene som beriker livene våre? Vi trenger kunstnere og kreative sjeler i alle former og farger, ikke bare for å berike vårt samfunn, men også for vår egen sjels helse.

Så før vi lar teknologien ta over helt, hva med å gi kreftene enkelte sjeler nedlegger for å dele sine verker den plassen så fortjener? La oss ikke miste det som gjør oss til mennesker: vår evne til å skape, føle, og dele. For hvis vi fortsetter på denne veien, kan vi stå overfor en fremtid der samfunnet ikke bare blir sjelløst, men også grått og trist. Er det virkeligheten vi ønsker? Tenk over det.