Forhandlingene om en ny regjering i Østerrike har trukket ut lengre enn forventet etter at president Alexander Van der Bellen i oktober ga statsminister Karl Nehammer i oppdrag å danne en ny regjering.

Nehammer har vært i samtaler med sitt eget parti, det konservative ØVP, sammen med sosialdemokratene i SPØ og liberalistene i Neos. Det har imidlertid vist seg å være en utfordrende prosess.

Både ØVP og SPØ har bestemt seg for å ikke samarbeide med det høyreekstreme FPØ, ledet av Herbert Kickl, til tross for at FPØ nylig oppnådde en historisk valgseier. Årsaken til denne motstanden er bekymringer knyttet til demokratiet og rettsstaten, samt FPØs prorussiske holdninger.

Situasjonen er komplisert ytterligere av det faktum at ØVP og SPØ sammen kun har et svært knapt flertall i nasjonalforsamlingen, med 92 ut av 183 plasser. For å styrke sin posisjon forsøkte de også å involvere Neos, men partileder Beate Meinl-Reisinger har nå bekreftet at hennes parti ikke vil delta i videre samtaler.

Hennes uttalelse om at det ikke har vært mulig å bli enige om «fundamentale reformer» understreker den alvorlige krisen i regjeringsforhandlingene. Nå fremstår veien videre som usikker.

FPØ, eller Frihetspartiet i Østerrike, er et av de eldste høyreorienterte partiene i Europa, stiftet i Wien i 1955. På 1980-tallet fikk partiet en betydelig høyredreining under ledelse av Jörg Haider, og har ved flere anledninger inngått kortvarige koalisjoner med ØVP.

Den nåværende lederen, Herbert Kickl, har allerede bygd allianser med andre ytre høyre-politikere i Europa, inkludert Ungarns statsminister Viktor Orban. Begge partier har avvist ideen om liberalt demokrati og stilt seg på en mer autokratisk linje, samt vært skeptiske til EU og dens innblanding i nasjonale saker.

Kickl har til og med beskrevet EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen som en «krigshisser» og er imot sanksjoner mot Russland etter den pågående konflikten i Ukraina.

Med regjeringsforhandlingene fastlåst og det politiske klimaet i Østerrike mer turbulent enn noen gang, vil det bli interessant å se hvordan denne situasjonen utvikler seg og om det vil åpne seg nye muligheter for samarbeid mellom partiene. Dette krever imidlertid en dramatisk endring i holdninger og vilje til kompromisser fra alle parter involvert.

Kilde: BBC News og The Guardian.