I flere år har Kreml-regimet utført en farlig lek med atomvåpen, og mange spør seg nå: Hva er egentlig intensjonen bak disse truslene? Hver gang Vesten vurderer å gi Ukraina mer avanserte våpen, har Russland varslet med kraftige advarsler om atomvåpenbruk.

Putins regime har tidligere trukket frem sine atomvåpen som et skremselsapparat, men hva skjer nå som fokusset på vekst av andelen av avanserte våpen til Ukraina blir stadig mer uttalt? I lys av nylige klarsignal fra USA og Storbritannia om å gi Ukraina mulighet til å bruke langdistanseraketter, har Russland begynt å gi tydeligere, og mer aggressive signaler.

Palle Ydstebø, sjef ved Krigsskolens seksjon for landmakt, peker på at Kremls trusler kan virke panikkartet sett fra det vestlige perspektivet: "De bruker atomvåpen som en form for pressmiddel, og så lenge de ser at det gir resultater, vil de fortsette, selv om det virker ulogisk for oss."

Ydstebø bemerker at Russland har engasjert seg i storstilt strategisk omplassering av sine styrker fra den østlige grensen til Ukraina, noe som kan betraktes som en erkjennelse av at de selv føler press. Han hevder at hvis Russland faktisk fryktet Vesten, ville de ikke ha tømte grensene mot Nato for militære styrker.

Krigen har medført store tap for russiske styrker og tynget deres evne til å opprettholde trusselen i flere områder. Ifølge Ydstebø er også krigen i Ukraina et bevis på den svake tilstanden til russernes militære kapabiliteter.

Nato står nå overfor en situasjon hvor de må forsvare sine egne rød linjer. Enhver operasjon med atomvåpen fra Russland vil bli møtt med alvorlige konsekvenser. Dette setter press på Nato-landene, som nå må handle raskt for å avskrekke ytterligere russisk aggresjon.

Så når denne konflikten en dag tar slutt, hva vil skje med Russlands områder rundt Norge? Ydstebø tror at de vil gjenoppbygge sin militære tilstedeværelse, men han stresser viktigheten av hvor global politikken tar dem.

Nato er busy med å styrke sine ressurser i møte med den økende russiske trusselen. De bygger strategiske lagre, moderniserer sine våpensystemer og forbereder seg på dagens uforutsigbare geopolitiske landskap.

Men krever dette en tilpasning av hvordan vi ser på vår egen beredskap? Ydstebø advarer: "Nå gjelder det å bruke den tiden vi har til å styrke våre defensive og offensive kapabiliteter, både militært og sivilt, for å sikre at vi er rustet mot fremtidige trusler."

Den pågående krigen i Ukraina kan vise seg å være en test av vestlig enhet og vilje til å stå imot den russiske fremferden, samtidig som det gir Ukraina en vitale støtte i striden for sitt liv. Desto mer midlene til Ukraina styrkes, desto svakere vil Russland stå i det lange løp.