(Nordnorsk debatt): Redaktøren i Nettavisen, Gunnar Stavrum, har fremsatt noen bemerkelsesverdige påstander om den norske økonomien som har vekket stor debatt. Hans innlegg, hvor han gir Nord-Norge til Trump på grunn av erte-oppførselen fra enkelte ordførere i regionen, har fått mange til å heve øyenbrynene. Er han også villig til å overlate Vestlandet til Trump, da de også har høye krav til infrastruktur?

Stavrums kommentarer har fått mange til å reflektere over verdien av ulike regioner i Norge. Et områdes rikdom måles ofte ut fra dets evne til å gi befolkningen gode levekår og velferdsordninger. Men hva skjer hvis man isolerer Oslo fra resten av landet?

Tenk deg et eksperiment der man setter opp gjerder rundt Oslo og de nordnorske fylkene. Hvilket område ville stå overfor de største utfordringene for å brødfø sin befolkning? Helsedata og næringslivsstatistikk viser klart at Oslo er avhengig av ressurser fra resten av landet. Byen produserer verken kjøtt, fisk eller grønnsaker som er nødvendige for overlevelse. I dag tjener Oslo store inntekter på strøm, men produserer overhodet ingen selv. Alt avhenger av import fra distriktene, som Nord-Norge kan tilby.

Livet i Nord-Norge

Nord-Norge, på sin side, er rikt på ressurser som fisk, mineraler og olje, noe som gir innbyggerne muligheter for et høyt livsnivå. Mens Oslo opplever en økonomisk boom, er det lett å glemme at denne veksten er støttet av naturressursene som finnes i resten av landet.

Stavrum bør revurdere hvordan han ser på økonomi og rikdom. Oslo er ikke bare et sentrum for politikk og administrasjon, men også sterk tilknytning til distriktene som leverer inntektene. Den historiske fordelingen av ressurser har ofte gjort at Oslo har fått en uforholdsmessig høy andel av skatteinntektene, til tross for at naturressursene er utvunnet langt utenfor bygrensene.

Mangel på klarhet

Det er en vanlig misforståelse at inntektene som genereres i Oslo er resultatet av byens egne anstrengelser. Faktisk stammer mye av denne rikdommen fra den verdifulle ressursene som finnes i distriktene, og det er på høy tid å diskutere en mer rettferdig fordeling av disse inntektene.

For å sikre fortsatt vekst og trivsel i hele Norge, er det essensielt å forstå verdien av distriktspolitikk og hvorfor vi trenger en mer balansert tilnærming i ressursfordelingen. Jo mer vi anerkjenner verdien av hver regions bidrag, jo bedre vil vårt felles velferdssystem kunne fungere, hellas i fremtiden.

Stavrums innlegg er en oppfordring til å tenke nytt og dypt om hvordan vi som nasjon verdsetter og fordeler våre felles ressurser, og vi bør absolutt ikke overse betydningen av de mange bidragene fra Nord-Norge.