I en ny oversikt fra Energidepartementet har det blitt fremhevet betydelige endringer i Norges kraftproduksjon de siste 20 årene. Ifølge denne oversikten er det blitt gitt lisenser til omtrent 38 terawattimer årlig kraftproduksjon siden 2004, men utviklingen har stagnert de siste årene.

Overraskende nok har det kun vært to tilfeller der økningen har vært større enn 4 terawattimer – i 2013 og 2016. Stortingsrepresentant Olve Grotle fra Høyre kritiserer regjeringen for disse tallene, og hevder at dette er bevis på regjeringens mismanagement.

"Fornybar energi er avgjørende for verdiskapingen i hele landet. For videre utvikling av næringslivet trenger vi raskt mer kraft. Dette må være en prioritet for enhver kommende regjering," sier Grotle. Han understreker også at de nåværende tallene er "dramatiske lavt".

Norge har nå fem år på seg til å oppnå målet fra Energikommisjonen om å øke kraftproduksjonen med 40 terawattimer innen 2030. Det er imidlertid en ny analyse fra Det Norske Veritas (DNV) som antyder at landet maksimalt vil kunne øke produksjonen med kun 5 terawattimer i løpet av denne perioden – en forskyvning som kan ha langtidsvirkninger for både industri og husholdninger.

"Disse tallene er alarmerende, og bekrefter behovet for Kraftløftet initiativet, som ble lansert av NHO og LO, og som regjeringen har sluttet seg til. Målet er å sikre tilstrekkelig med kraft til grønne satsinger i næringslivet, samt leve opp til konkurransedyktige strømpriser," sier LO-sekretær Are Tomasgard.

Energiminister Terje Aasland bemerker imidlertid at ikke-konsesjonspliktig solkraft ikke er inkludert i dataene, og advarer om at oversikten derfor ikke gir det fulle bildet av situasjonen. Samtidig er det også lisenser til kraftutvikling som er gitt, men som ikke har blitt utnyttet ennå.

I en annen utvikling, denne uken, kunngjorde Shell, Eviny, Aker og Lyse at de trekker seg fra konkurransen om det flytende havvind-prosjektet Utsira nord. Dette skjer samtidig som fristen for å melde inn bud for utvikling av tre danske havvind-områder i Nordsjøen utløp, uten at det var kommet inn noen interessenter.

DNVs analyse advarer om at Norge kan stå overfor et kraftunderskudd på opptil 10 terawattimer tidlig på 2030-tallet. Dette står i kontrast til en rapport fra NVE, som hevder at det ikke er noen umiddelbar fare for kraftmangel.

Mindre industrietableringer og en mer konservativ forbruksadferd kan være forklaringen på de divergent synspunktene. Isak Lekve fra tankesmia De Facto avviser den dominerende frykten for kraftkrise, og kaller det en "skremmende fremstilling" fra alarmister.

Han påpeker at debatten om et kommende kraftunderskudd er basert på lite sannsynlige premisser og falske sprektrum av framtidig energibehov. Lekve oppfordrer til en mer nyansert samtale om Norges energifremtid, der vi balanserer behovet for bærekraft og industriell utvikling.