Er det i orden å hjelpe fremmede?

I motsetning til mange antagelser, er det ikke et generelt forbud mot å hjelpe fremmede makter. Spørsmålet er imidlertid hvor grensen går. Det er klart at det er straffbart å bistå utenlandske aktører med tilgang til statshemmeligheter eller å angripe norske eller allierte styrker.

For første gang siden sommeren har det også blitt innført restriksjoner på å hjelpe fremmede makter med såkalte påvirkningsoperasjoner. Dette inkluderer tiltag som å spre falske nyheter, skape splid i Norges samfunn eller på andre måter destabilisere landet.

Hva betyr dette for enkeltpersoner?

Lovene som PST håndhever, fokuserer primært på aktiviteter som retter seg mot Norge. Dette betyr at dersom en nordmann handler for en utenlandsk makt utenfor Norges grenser, er dette ikke nødvendigvis en kriminell handling. Likevel kan handlingene få alvorlige konsekvenser både nasjonalt og internasjonalt.

– "Det norske lovverket er utformet for å beskytte nasjonale sikkerhetsinteresser. Det er nyanser i regelverket, men den overordnede hensikten er å sikre Norges sikkerhet," uttaler førsteamanuensis Ingvild Bruce ved Politihøgskolen.

Bør vi være bekymret?

Når PST nå har lukket saken, kan det føre til spekulasjoner om hvilke gråsoner som eksisterer i lovverket. Mange spør seg: Hva skjer med de som er involvert i lignende aktiviteter? Er det noe vi som samfunn bør være bekymret for?

Det er klart at digital påvirkning og spredning av desinformasjon utgjør en økende trussel, og at kampen mot slike trusler vil være på agendaen i lang tid fremover. Ta gjerne del i debatten om nasjonal sikkerhet og hva det betyr i den moderne verden!