Sjømatsbransjen er rasende!

I august presenterte Nærings- og fiskeridepartementet sitt forslag til regelverksendringer for landbasert oppdrett. Forslaget inneholder en ny definisjon av hva som regnes som «på land», samt et absolutt krav om at all oppdrett på land, uansett produksjonsmetode eller art, må desinfisere inntaksvann, helst med UV-behandling. Dette har fått sjømatsbedriftene til å reagere kraftig.

– For at landbasert oppdrett skal lykkes i Norge, er det avgjørende med reguleringer som bygger på forutsigbarhet og solid kunnskap. Det er skuffende at forslaget kun er basert på informasjon fra settefisk- og stamfiskproduksjon, sier Robert H. Eriksson, administrerende direktør i Sjømatbedriftene.

ADVARSEL OM RISIKO

Eriksson påpeker at departementet ikke har klargjort hvilke smittekilder som utgjør den største risikoen for sykdom i landbaserte matfiskanlegg, eller hvordan smitte kan komme inn i produksjonsanlegg via inntaksvannet.

– Den opprinnelige stoppbeslutningen skulle være midlertidig i opptil seks måneder, og nå har det gått snart tre år. Kunnskapsgrunnlaget som ligger til grunn for dette forslaget er skuffende tynt. Vi forventet mer etter så lang behandlingstid, sier Eriksson.

Videre kritiserer Sjømatbedriftene forslaget for ikke å være teknologinøytralt. Næringsorganisasjonen, som omfatter flere av Norges største landbaserte aktører, hevder at forslaget vil ramme oppdrettere som bruker gjennomstrømmingsteknologi hardere enn de som benytter RAS (Resirkulerende Akvakultur System).

– Landbasert oppdrett er en viktig del av løsningen for å oppnå bærekraftig vekst og økt lønnsomhet i våre distrikter. Flere landbaserte løsninger har allerede økt produksjon og redusert miljøpåvirkning. For at Norge skal beholde posisjonen som global leder innen bærekraftig matproduksjon, må ikke unødvendige begrensninger legges på teknologier som tar i bruk Norges fantastiske naturgitte ressurser, sier Eriksson.

TEKNISK UFORSTÅELSE

Eriksson fortsetter: – Forslaget oppleves ikke som teknologinøytralt. Det virker som man ønsker å stanse fremtidig bruk av gjennomstrømmingsanlegg.

Sjømatbedriftene påpeker at kravet om UV-behandling av inntaksvann er problematisk, spesielt i en tid der tilgang på strøm er en utfordring. De mener at det er et udokumentert behov for UV-behandling, som kan kreve store energimengder.

– UV-desinfisering vil være svært energikrevende, spesielt for gjennomstrømmingsanlegg. Vi mener at kravene må være basert på reelle behov og solid kunnskap, og ikke et generelt og absolutt krav som ikke tar hensyn til lokale forhold, sier Eriksson.

Han avslutter med å understreke at Sjømatbedriftene mener Mattilsynets anbefaling om en minsteavstand på mer enn fem kilometer mellom akvakulturanlegg er tilstrekkelig som smittebarriere mellom land- og sjøanlegg.

– Mange oppdrettere henter inntaksvann fra dypere vann for å unngå lakselus, og dette er allerede et utbredt tiltak. Oppdrettere bør selv ha mulighet til å vurdere hvilke tiltak som best beskytter fisken og miljøet, innenfor bærekraftige rammer. Alle oppdrettere, inkludert de landbaserte, er veldig opptatt av å sikre gode vekstbetingelser og minimere sykdom blant fisken, avslutter Eriksson.