Er det egentlig en nødvendighet for demokratiet at vi vet hva naboen tjente i fjor? Denne uken slippes skattelistene, som alltid vekker nysgjerrigheten hos mange. Men bak gleden til noen skjuler det seg bekymringer fra andre som dessverre får sine inntekter utlevert til allmennheten.

Skattelistene har en lang tradisjon i Norge, helt tilbake til 1660, da de først ble offentliggjort på fysiske steder. De gangene har listene vært basert på skjønn, og man hadde mulighet til å klage på egen og andres skatt. Ifølge historiker Harald Espeli fra Handelshøyskolen BI ble dette gjort for å sikre politisk legitimitet i ligningssystemet.

I 2001 skjedde det et paradigmeskifte da de første digitale skattelistene ble tilgjengelige, noe som førte til et massivt rush av skattegrafsing. Siden da har det vært flere justeringer i hvordan og hvor skattelistene publiseres. For eksempel har mediene hatt eksklusiv tilgang til hele skattelisten siden 2011, og i 2013 ble det innført strenge restriksjoner på hvordan enkeltpersoner kan søke på andre.

Det er verdt å merke seg at til tross for kritikken, er det en stor interesse blant folk for å lese medienes dekning av skattelistene. Faktisk er mange villige til å betale for denne informasjonen.

Mange personer, som flakk-arvingen Maria Lilly Flakk, har uttalt seg om at det er ubehagelig å stå på listene, spesielt i oppveksten. Dette illustrerer det sosiale presset som kan oppstå fra skattelister. Et relevant spørsmål er: Er det verdt å gi avkall på innsyn for å unngå ubehagelige situasjoner?

Tilbake i 2008, da skattelistene var helt åpne, fikk Skattebetalerforeningen meldinger fra foreldre som var bekymret for at barna deres ble mobbet etter at klassekamerater hadde funnet ut hva foreldrene deres tjente. Dette førte til at tilgangen til skattelister ble strammet inn.

Skatteetaten selv sier at formålet med åpne skattelister er å opprettholde tilliten i samfunnet, og at åpenhet er avgjørende for legitimiseringen av skattesystemet. Likevel, i lys av teknologisk utvikling og økende kompleksitet innen kriminalitet, har mange begynt å stille spørsmål ved om det er på tide med videre innstramninger.

Samtidig, i en tid hvor tillit til offentlige institusjoner er avgjørende for et fungerende demokrati, kan en total lukking av skattelistene ikke være løsningen. Økt transparens rundt skatt, verdiskaping og fordeling er viktig, men det må gjøres på en måte som verner om enkeltpersoners privatliv. Senest i 2023 er det tydelig at det er mulig å balansere åpenhet og privatliv.