Minnesmerket for russiske soldater på Jørstadmoen, nær Lillehammer, har blitt betydelig endret. Begrepet "sovjetrussiske" krigsfanger har nå blitt erstattet med "utenlandske". Historikere ser dette som en farlig vending i hvordan vi omtaler fortiden, og anklager myndighetene for historieforfalskning.

Krigsgravtjenesten har tatt denne beslutningen, ifølge NTB, og arbeidet ble utført på oppdrag fra Forsvarsbygg. Minnesmerket, som hedrer de 954 sovjetrussiske soldatene som døde i tysk fangenskap mellom 1942 og 1945, står nå i endret form.

Håkon O. V. Vinje fra Krigsgravtjenesten understreker at endringen ikke har noe med den nåværende konflikten i Ukraina å gjøre. Likevel er det vanskelig for mange å tro på denne forklaringen.

Tore Pryser, professor i historie, påpeker at denne endringen ikke er unik for Jørstadmoen, ettersom lignende tilpasninger har blitt gjort i Finnmark. Han sier at krigsmonumentene selv utgjør en viktig del av historien, og at endringene fremstår som en omformulering av det som faktisk skjedde under krigen.

Under den andre verdenskrig ble omtrent 100.000 sovjetiske krigsfanger sendt til Norge for å utføre tvangsarbeid for tyskerne, og rundt 13.700 av dem mistet livet. Dette tallet er faktisk høyere enn de totale norske tapene gjennom hele krigen, et aspekt som ofte blir oversett i den offentlige debatten.

Halvor Fjermeros, forfatter av boken "Med lik i lasten – operasjon asfalt", beskriver endringene som en ren historieforfalskning. I en lederartikkel advarer Gudbrandsdølen Dagningen om at slike justeringer kan lede til en fullstendig forsvinning av fakta fra vår kollektive hukommelse.

Ironisk nok, skjer dette på et tidspunkt hvor Nordland Teater fremfører stykket "Kodenavn: Operasjon Asfalt", som utforsker de mørke kapitlene i norsk etterkrigshistorie. Operasjon Asfalt var en hemmelig aksjon i 1951, da over 8000 lik av sovjetiske soldater ble gravd opp og flyttet til en felles kirkegård, en operasjon som forble skjult for offentligheten i flere tiår.

Slike endringer i minnesmerker kan sees i sammenheng med en økende nasjonal diskusjon om hvordan vi forholder oss til våre historiske fortellinger. Det vekker spørsmål om hvorvidt vi er i ferd med å redefinere hva historien egentlig er.

Kritikerne av endringene frykter en glidning mot en ensidig fremstilling av historiske hendelser, spesielt i lys av den nåværende konflikten mellom Russland og Ukraina. Hvordan vil dette påvirke fremtidige generasjoner sin oppfatning av fortiden?