I høst hadde dokumentarfilmen «Mina og Røverne» premiere på kino. Men hvem er egentlig den rappkjefta sjefen for Røverradioen? Mina Hadjian er kjent for å ha opparbeidet seg tillit hos innsatte og samlet verdens røverradioer i en organisasjon.

Mina, som en tidligere programleder i NRK P3, fikk stor oppmerksomhet for sin unike stil. Radioprogrammet «Mina» hadde en uformell tone, men hun har også møtt kritikk, spesielt da kunstneren Marianne Aulie kom med eksplosive anklager i løpet av en direktesending.

Hun ble kjent for å skape overskrifter, som da hun lot Veronica Orderud, en kvinne med en kriminell bakgrunn, spøke om drap i et reklameinnslag. Dette førte til at NRK-ledelsen til slutt sa stopp, og Mina måtte si farvel til sin karriere i statskanalen.

Mina forteller at hun aldri planla å bli en offentlig person. Opprinnelig var hun sjenert og studerte markedskommunikasjon og PR. Hennes interesse for språk, særlig fransk og italiensk, har fulgt henne, og hun ønsker å videreformidle denne kjærligheten til sin sønn.

Hun har en stor tilknytning til familielivet, og ofte er det hoften til hunden hennes som tisser på gulvet i møte med besøgende. Mina bor og arbeider i Fredrikstad, hvor hun også har storfamilien sin rundt seg.

Hengivenhet er et sentralt tema i Minas liv. Hennes opplevelser fra barndommen, der hun flyktet fra Iran i en tidlig alder, har gitt henne en unik vilje og styrke. Å ønske å gjenvinne sin plass i Norge ga henne muligheten til å starte Røverradioen etter møtet med Røver Trond Henriksen.

Røverradioen ble opprinnelig etablert for å gi stemmer fra innsiden av fengselet en plattform, og har nå utviklet seg til å samarbeide med NRK P2. Mina har også vært med på å opprette Prison Radio International, hvor hun har samlet deltakere fra 26 land.

Tragedien rammet da hennes bestevenn Rune Cato Liljebakk ble drept på en parkeringsplass i Lørenskog, bare dager før filmen skulle vises. Mina minnes ham med sorg og forteller om deres nære vennskap: «Jeg savner han hver dag». Filmen viser ikke bare deres forhold, men også de ekte følelsene fangene opplever bak murene.

Selv om Mina er travel med Røverradioen, er hun sulten på å gjøre en forskjell. Hun ønsker å reise mer og lansere flere prosjekter, men sliter med budsjettbegrensninger. Røverradioen drives med veldedighet, og hun må stadig søke midler for å opprettholde driften.

Den siste tiden har hun reist for å holde foredrag om dokumentaren, noe hun finner betydningsfullt. Mina påpeker at filmen ikke bare handler om henne, men om å gi røverne en stemme og sette fokus på deres virkelighet.

Mina er en sterk skikkelse i lokalmiljøet, der hun bor trygt og godt. Hun har klart å bygge et liv med gode relasjoner, og påpeker betydningen av familie, venner og gode minner. Med et varmt smil sier hun at hun har funnet sitt hjem i Fredrikstad, en by hun kjenner godt fra sin barndom.

Selv om hun har gått gjennom tøffe perioder, føler hun nå at hun har oppnådd drømmen sin. Mina Hadjian er en inspirasjon for mange, både for sin kamp for ytringsfrihet og sitt arbeid for å rehabilitere innsatte gjennom radio. Tiden vi lever i, viser oss hvor viktig det er å bygge broer mellom samfunn og mennesker, enten de er bak murene eller ute i det fri.