Anders Dybdal er tilbake på kaien i Mosterhamn på Bømlo, hvor han for 25 år siden ventet forgjeves på hurtigbåten Sleipner. Kvelden var mørk og kald, og om bord var hans to sønner på henholdsvis 16 og 10 år. Bare den eldste, Vegar, kom hjem den kvelden.

Sleipner, som var en ny og moderne hurtigbåt bygget i Australia av aluminium, ble rammet av en tragisk ulykke da den traff skjeret Store Bloksen og sank nord for Haugesund, med 16 mennesker om bord som mistet livet.

Anders Dybdal minnes fortsatt detaljer fra den fatale kvelden. "Det føles som om jeg lever med minner fra den kvelden hver dag. Det er som et sår som aldri gror," forteller Dybdal.

Mysteriet rundt båtens materialer

Negativ omtale av kvaliteten på båtens materiale har fått flere etterlatte og teknikere til å frykte at metallet og sveisingen av Sleipner ikke ble tilstrekkelig undersøkt. Alf Harald Brekke, en pensjonert ingeniør med spesialkompetanse innen båtbygging, påpeker at det er nødvendig å foreta nye, grundige undersøkelser. "Det er kritisk at vi bygger båter med materialer som virkelig tåler det norske havet," sier han.

Granskingskommisjonen konkluderte med feilnavigering som den direkte årsaken til forliset, men Brekke mener det er mer ved denne saken. "Vi fikk ikke tilstrekkelig fokus på materialene båten var laget av, noe som kan ha bidratt til den fatale ulykken," legger han til.

Kapteinen ble dømt i 2003 til seks måneders betinget fengsel, mens rederiet HSD ble frifunnet.

Forskningskrav og behov for sannhet

Mette Jensen, som jobbet i kiosken om bord på Sleipner, ønsker også nye undersøkelser. "Den kvelden gikk alt galt. Redningsflåtene var for kompliserte til å brukes effektivt. Vi må sørge for at dette ikke skjer igjen, og det krever at vi ser nærmere på hva som gikk galt med båten," sier hun.

Tove Følid, leder for støttegruppen for de etterlatte, legger til, "Vi trenger klare svar for å hindre fremtidige tragedier. Hver dag tenker jeg på min sønn, Wim Christer Følid Zwinkels, som mistet livet den kvelden."