En ny analyse fra SSB avslører alarmerende trender i bruken av økonomisk sosialhjelp i Norge.

Tallene viser en dramatisk økning i både utbetalinger og antall mottakere av sosialhjelp, med en bemerkelsesverdig 32 prosent økning i utbetalingene og 21.500 flere mottakere sammenlignet med året før. Totalt ble det utdelt svimlende 9,7 milliarder kroner til 152.000 mennesker som er avhengige av denne støtten.

Det som er mest bekymringsfullt, er at andelen innvandrere som mottar sosialhjelp nå er på et rekordhøyt nivå. Innvandrere utgjorde hele 80.577 av de som mottok hjelp i 2023, sammenlignet med 66.902 fra den øvrige befolkningen. Blant innvandrerne var det de med bakgrunn fra Ukraina, Syria, Somalia og Irak som mottok størst andel av midlene.

Det er også rapportert om at innvandrere opplever en urovekkende økning i sosialhjelpsmottak, med en vekst på omtrent 25 prosent fra 2022, i motsetning til den generelle befolkningen som kun har opplevd en økning på rundt 8 prosent.

Statistikken viser tydelig at det er betydelige forskjeller i hvor lenge ulike grupper mottar støtte. Nærmere 40 prosent av innkommende fra Somalia og Irak har mottatt sosialhjelp i ti til tolv måneder i 2023. Dette blir fulgt av mottakere fra Afghanistan, Russland og Syria, som har ligget på mellom 31-33,6 prosent.

Overraskende nok viser tallene også at strømmen av mennesker fra Polen og Norge som mottar sosialhjelp har vært betydelig lavere, henholdsvis 15,8 prosent og 14,6 prosent.

Disse økningene i sosialhjelp blant innvandrere setter søkelyset på de utfordringene mange står overfor, inkludert språkbarrierer, arbeidsledighet, og vanskeligheter med integrasjon. Kan dette bety at det haster med å utvikle bedre integreringsstrategier for å snu denne trenden? Den økningen vi nå ser, gir oss absolutt noe å tenke på for fremtiden.