Kjøttforbruket i Norge har mer enn doblet seg siden 1950-tallet, og i dag spiser hver nordmann i snitt hele 55 kilo kjøtt årlig. Dette inkluderer hovedsakelig rødt kjøtt fra svin, sau og ku, mens omtrent en tredjedel er hvitt kjøtt som kylling. Sammen med kjøttkonsumet spiser vi også 19 kilo fisk og sjømat i året, der mye av denne er oppdrettslaks og -ørret.

Men hvor friske er dyrene og fisken som ender opp på tallerkenen vår? Edgard Brun, avdelingsdirektør ved Veterinærinstituttet, legger ikke skjul på at mange oppdrettslaks lever under kritiske forhold. Han sier: "Laksen svømmer stille rundt i merden med dårlig hjerte og åpne hudsår, og sliter med flere smittestoffer."

Det er en trist utvikling at flere oppdrettslaks dør enn noen gang før. Mange av dem som overlever, er så syke at de ikke tåler transport til slakteriet. Ifølge veterinær og fiskehelseforsker, Trygve Poppe, slaktes mange laks ute i merdene for å unngå dødsfall underveis. Dette kan være en måte å skjule de alvorlige velferdsproblemene som fisken står overfor.

Hele en tredjedel av oppdrettslaksen kan ikke selges hel, og må blir filetert og delt opp. Dette lakseselges deretter som filet uten skinn eller som lakseburger.

Men det er ikke bare fisken som lider. Også husdyrene på gårdene har sine helseproblemer. Synnøve Vatn, fagdirektør i Animalia, påpeker at norsk dyrehelse er på et høyt nivå, men hun advarer om at det er mange smittsomme sykdommer vi fortsatt må være på vakt mot. I Norge har vi vært heldige og unngått sykdommer som kugalskap og Newcastle-sykdom, men det finnes en rekke mindre kjente sykdommer som fortsatt utgjør en risiko.

Produksjonssykdommer, som oppstår når dyrene bor tett og under dårlige forhold, er i økende grad et problem. Høy vekstfart hos husdyr kan føre til alvorlige helseplager som hjerteproblemer og beinsvikt. En norsk studie viser at hver fjerde kylling har moderat eller alvorlig avvik på ganglaget.

Det er vanlig at melkekuer og sauer har betennelser og infeksjoner. Melkekuer kan lide av infeksjoner i jurene, noe som kan føre til redusert melkeproduksjon. Sauene lider også av reproduksjonsproblemer og vanskelige fødsler.

Grisene står heller ikke uten problemer. En nylig kampanje fra Mattilsynet avdekket brudd på dyrevelferdsregler i mer enn halvparten av grisefjøsene. Mange griser får ikke den nødvendige behandlingen når de er syke, og det er også påvist sår på haler og halebiting som vitner om dårlig dyrevelferd.

Alt dette reiser viktige spørsmål: Hva innebærer det for mattrygghet og dyrevelferd at vi spiser syke dyr? Friske dyr er ikke bare viktig for dyrevelferd, men de gir også bedre kvalitet på maten som når forbrukeren. Synnøve Vatn advarer imidlertid om at troen på vår norske dyrehelse kan føre til slapphet i tilsynet. Vi må hele tiden være oppmerksomme på nye sykdommer og trusler mot dyrevelferd for å opprettholde standarden vi har. Det er avgjørende for både dyrene og for oss som forbrukere.