Dyrtiden strammer grepet, og over hele Norge kjemper kommunepolitikere med bloderøde tall i budsjettene.

Kostnadene ved å bosette og integrere ukrainske flyktninger har økt betydelig. Til tross for statens løfter om dekning av kommunale kostnader, viser en fersk rapport fra Beregningsutvalget et annet bilde. For fjoråret dekket staten bare 92 prosent av kostnadene til integrering, og for norskopplæring var denne andelen så lav som 80 prosent. Kommunene sitter derfor igjen med regningen.

Situasjonen har forverret seg siden 2020 da dekningsgraden var på 105,9 prosent, noe som til og med ga kommunene mulighet til å tjene penger på å huse flyktningene. Nå opplever flere kommuner at de må si nei til å ta imot flere flyktninger på grunn av økonomiske begrensninger.

Nina Gran, fagleder i KS, uttaler at utgiftene for å ta imot flyktninger har økt kraftig, mens tilskuddene fra staten har stagnert. Inkluderings- og mangfoldsdirektoratet (IMDI) har bedt kommunene om å bosette 18.900 flyktninger innen 2025, men mange kommuner signaliserer at de ikke kan forplikte seg til dette på grunn av de lave tilskuddene.

Spesielt har Stord kommune i Vestland og Sunnfjord kommune uttrykt bekymring. Sunnfjord, for eksempel, står overfor kutter i skoler og barnehager og må bruke 12,3 millioner kroner av egne midler på flyktninger i 2024. Siden 2020 har kommunen brukt 33,6 millioner kroner, men har ikke mottatt tilstrekkelige statlige midler for å dekke disse ekstra kostnadene.

Kommunedirektør Terje Heggheim påpeker at staten har invitert kommunene til dugnad, men uten å dekke de nødvendige kostnadene: "Dugnad i den forstand at vi også skulle ta regningen – det var ikke meningen. Her har ikke staten innfridd løftet sitt."

En årsak til de økte kostnadene er at det seks måneder lange introduksjonsprogrammet ikke er tilstrekkelig, og at flyktningene trenger mer tid til å lære seg språket. Kostnader til sosialhjelp har også økt, ettersom færre ukrainere får seg jobb.

Oddmund Klakegg (Sp) uttrykker stolt styring av flyktningemottakelsen, men bekymrer seg for konsekvensene dersom staten ikke griper inn: "Vi lever i et godt og trygt land, men når vi må forklare folk at vi må stenge barnehager og skoler for å dekke kostnader til flyktninger, kan den gode dugnadsånden smuldre bort."

Politikere som Åsmund Berthelsen fra SV i samme kommune krever også mer penger fra staten.

Stortingsrepresentant Anne Kristine Linnestad fra Høyre påpeker problemet med manglende statlige midler til integrering av flyktninger. Regjeringen har nå lovet å styrke tilskuddene, slik at de forhåpentligvis vil dekke kommunenes utgifter til flyktningene. Statssekretær Kjetil Vevle fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet bekrefter at tilskuddene vil bli prisjustert for 2025 for første gang på flere år, og de ønsker å gi kommunene en "rimelig" dekning av kostnader.

Imidlertid er det usikkert hvorvidt denne økningen vil være tilstrekkelig for å dekke kommunenes utgifter. Hver år vurderes dekningens tilstrekkelighet, og i de kommende årene vil de styrke tilskudet med omtrent 830 millioner kroner. Kommuner som lykkes med å få flyktninger raskt ut i arbeid, vil også oppleve reduserte utgifter til sosialhjelp.

I en tid der samfunnets dugnadsvilje er viktigere enn noen gang, er det avgjørende at staten tar ansvar for sine løfter slik at kommunene kan fortsette sitt viktige arbeid med integrering av flyktninger.