Oversikt

I 2021 gikk regjeringen til valg på å lovfeste rettighetene til funksjonshemmede, men har ennå ikke gjort dette til virkelighet. Dette har ført til betydelige utfordringer for utviklingshemmedes rettigheter, ifølge Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO).

Kultur- og likestillingsminister Lubna Jaffery uttrykker stor forståelse for den smertefulle situasjonen mange familier befinner seg i, hvor de føler seg rettighetsløse.

VG har avdekket flere saker der personer med utviklingshemming har blitt flyttet mot sin egen eller foreldrenes vilje. Blant dem er Marita fra Herøy, som ble flyttet 45 mil til Toten og ønsker å komme hjem, samt Anita fra Siljan, som ble hentet på det som ble beskrevet som en "hyggelig utflukt" uten foreldrenes informasjon og plassert i en ny bolig.

Flyttingene har medført betydelig belastning for både barna og foreldrene, da de plutselig har blitt separert fra hverandre.

Helsetilsynet griper inn

Helsetilsynet har nå varslet at de vil ha en gjennomgang av disse sakene etter VG sin avsløring om feil lovanvendelse. De starter også en nasjonal gjennomgang av lignende saker for å sikre korrekt lovforståelse og styrke rettighetene for utviklingshemmede.

I kommunene nevnes det at foreldrene skapte et krevende arbeidsmiljø for de ansatte, noe foreldrene selv benekter. Flyttingene ble begrunnet med behovet for å sikre forsvarlige tjenester til de berørte, men mange mener dette ikke kan rettferdiggjøre brudd på menneskerettighetene.

Kostnader og konsekvenser

Flyttingen av Marita har ikke bare vært traumatisk, men også kostnadene har tredoblet seg. Dette er et tydelig eksempel på konsekvensene av en ineffektiv og uklar politikk som forsømmer menneskerettighetene.

Norge ratifiserte FN-konvensjonen om funksjonshemmedes rettigheter (CRPD) i 2011, men etter ti år er det fortsatt ikke blitt lovfestet i norsk lov. Uten dette kan ikke konvensjonen håndheves rettslig, til tross for at regjeringen anslår at kommunene er forpliktet til å følge den.

Jaffery erkjenner at det er behov for økt kompetanse i kommunene om menneskerettigheter for funksjonshemmede. LDO advarer om at de nåværende situasjonene er bare "toppen av isfjellet" når det gjelder brudd på disse rettighetene.

Skepsis til innføring av CRPD

Det har vært motstand fra Kommunesektorens organisasjon (KS) mot innføringen av CRPD i menneskerettighetsloven, da de mener kommunene ikke har tilstrekkelige ressurser til å møte de nye kravene.

Jaffery imøteser derimot en grundig vurdering av hvordan innføringen kan gjøres, og understreker at en slik inkorporering vil sende et klart og viktig signal om verdien av rettighetene til personer med funksjonsnedsettelser.

Avslutningsvis har VG gitt berørte kommuner og statsforvaltere mulighet til å kommentere denne saken, og trender sakene viser at det er et klart behov for endringer i lovverket for å beskytte rettighetene til de mest sårbare i samfunnet.