I en opphetet debatt innen norsk friidrett har tidligere toppidrettssjef Bjørge Stensbøl kommet med alvorlig kritikk av Narve Gilje Nordås etter hans beslutning om å trekke seg fra terreng-EM i Tyrkia. Stensbøl, som ledet Olympiatoppen fra 1991 til 2004, mener at Nordås’ uttalelser om korapsjon er en alvorlig overreaksjon og underminerer lagets prestasjoner.

Nordås trakk seg fra mesterskapet i protest, etter at hans treningspartner, Per Svela, ikke ble inkludert i troppen. I et intervju med NRK uttrykte Nordås sin frustrasjon over at "den siste plassen stod mellom Filip Ingebrigtsen og (Per) Svela" og at han mener beslutningen om uttaket av Ingebrigtsen var preget av vennskap fremfor objektiv vurdering, noe han karakteriserte som "korrupt ledelse".

Stensbøl oppfordrer til fornuft: "Korrupsjon er straffbart. Han strekker det altfor langt, og ved å trekke seg ødelegger han ikke bare sin egen sjanse til å konkurrere, men også Norges lag i helhet," sier han.

Troppen til terreng-EM, etter Nordås' tilbaketrekning, inkluderer nå: - Jakob Asserson Ingebrigtsen, Sandnes IL - Magnus Tuv Myhre, IK Tjalve - Jacob Boutera, Ullensaker/Kisa IL - Filip Mangen Ingebrigtsen, Sandnes IL - Kasper Harlem Fosser, IL Heming

For kvinner: - Karoline Bjerkeli Grøvdal, IK Tjalve - Selma Løchen Engdahl, FIK Orion - Andrea Modin Engesæth, IL BUL

Tidligere utøver, Arne Kvalheim, støtter også Stensbøl og mener at Nordås overreagerer. "Han burde ikke boikotte. Det er dumt at han trekker seg," sier Kvalheim mens han understreker at konfliktene i friidrettsmiljøet må stoppe.

Ingrid Kristiansen, en legende innen løping, stiller spørsmål ved friidrettsforbundets rolle og uttak til mesterskapet. Hun påpeker: "Jeg ser ikke at de legger til rette for Nordås og Svela. Det virker som de alltid får motstand, og jeg forstår hans lojalitet."

Roger Gjøvaag, tidligere friidrettsutøver, mener at forbundet må ha gode grunner for sine valg, men synes det er synd at Nordås trekker seg fra mesterskapet.

Det er tydelig at spørsmålene rundt uttaket har skapt splittelse i norsk friidrett, og mange ser frem til en løsning der alle parter kan kommunisere mer åpent og konstruktivt.

Stensbøl avslutter med et håp om at samarbeid og forståelse kan erstatte konflikter, for den norske friidrettens fremtid er avhengig av kollektiv styrke. Vil dette settet av hendelser føre til endringer på lang sikt? Tiden vil vise.