Støres dominans i Oslo-bobla ser ut til å fortsette, som han ble entusiastisk mottatt av partifellene sine. Det er ingen tegn til intern debatt eller kritikk mot statsministeren, noe som kan få alvorlige konsekvenser for Arbeiderpartiet.

Helseminister Jan Christian Vestre har sikret seg en plass på Stortinget med tredjeplassen på valglisten. Denneplassen garanterer ham en ny runde i 2025, mens hans kollegaer Kamzy Gunaratnam og Hadia Tajik kjempet om å være nummer to. Gunaratnam seiret, noe som dessverre betyr at Tajik, en sentral skikkelse i kampen mot ungdomskriminalitet, vil forlate politikken.

Ifølge Aftenposten har Arbeiderpartiet i løpet av åtte av årets elleve måneder fått mindre enn 20 prosent oppslutning i nasjonale meningsmålinger. Dette er et dramatisk fall for partiet, da de borgerlige partiene tar over festningene de tidligere har hatt i flere tiår, med Fremskrittspartiet i spissen. Det virker som om selv Innlandet er i ferd med å falle fra Arbeiderpartiet.

Videre har Finnmark nå blitt et bastion for de borgerlige, etter at Arbeiderpartiet har hatt en dominerende stilling i over 100 år. Den nåværende ledelsen under Støre har ført til en betydelig svekkelse av partiets stilling; det er knapt noen valgkretser der de kan håpe på å vinne i 2025.

Mange byer, inkludert Oslo, som tradisjonelt har vært Arbeiderpartiets hjemland, viser nå foruroligende meningsmålinger som tyder på tap. Likevel viser det seg at Støres partifeller i Oslo forblir overraskende tilfreds med en leder som har ledet dem inn i en historisk krise. Feedback fra mediene blir ofte oversett eller avfeid av hans støttespiller Jan Christian Vestre, som mener at meningsmålingene kan forbedres om de bare klarer å formidle budskapet sitt bedre.

Men hva er egentlig problemet til Arbeiderpartiet? Det synes å være åpenbart at utfordringene ikke ligger i budskapet, men i at toppledelsen er for beskyttet i Oslo. Her blir de som har tapt, hyllet som helter; ingen tør å stille spørsmålstegn ved lederen som ser ut til å drive partiet mot avgrunnen.

Folk frykter at det neste valget vil ende katastrofalt for Arbeiderpartiet. Det er tid for et distriktsopprør, og ledelsen må stå til ansvar. Hvis partiet ønsker å overleve, må de våge å engasjere seg i en ærlig diskusjon om en ledelse som leder dem mot katastrofen.

Oslo-eliten i Arbeiderpartiet er mer opptatt av å pleie gode relasjoner til sjefen enn å ta den nødvendige kampen for partiets fremtid. Spørsmålet som gjenstår er: Er det fortsatt tid for endring?