FNs klimatoppmøte i Baku er i ferd med å gå inn i en kritisk fase.

I løpet av de siste timene har delegater fra ulike nasjoner diskutert et betydelig beløp som skal tildeles fattige land for å håndtere klimaendringer.

Rike nasjoner har nå lagt et nytt tilbud på bordet, hvor de foreslår 300 milliarder dollar, men flere fattige nasjoner, inkludert sårbare øystater, har uttrykt sin frustrasjon og valgt å trekke seg fra forhandlingene.

Mukhtar Babayev, president for COP29, har offentlig oppfordret alle nasjoner til å "bygge bro over de gjenværende skillene" for å sikre at fremgang blir nådd. - "Ingen ønsker å forlate Baku uten et solid resultat," presiserte han.

Mange av de sårbare landene føler seg imidlertid oversett og har fremhevet mangelen på muligheter til å bidra til forhandlingene. Det har blitt avdekket at disse nasjonene ikke har hatt innflytelse på formuleringen av forslaget til sluttuttalelse, ifølge kilder fra NRK og BBC.

Panama har ledet an med sitt krav om 500 milliarder dollar årlig for klimatilpasning, mens representanter fra WWF etterlyser mer tid for diskusjoner for å ivareta behovene til alle land. Inga Fritzen Buan fra WWF uttaler: "Alle har rett til å bli hørt. "

Det er avgjørende at de forhandlede midlene går til tiltak for klimakutt, og tilpasning av klima i de fattige landene. Faktisk har sårbare nasjoner målt sitt behov til hele 1300 milliarder dollar årlig, noe som er signifikant høyere enn det som har vært foreslått så langt.

Med tiden som renner ut, er scenen i Baku i ferd med å avkjøles. Kafeer har stengt, og mange delegater har allerede forlatt konferansen, mens det fortsatt gjenstår kritiske forhandlinger for å presse gjennom et endelig pengeforslag. Plenumsmøtet som opprinnelig skulle begynne klokken 16, er nå utsatt med tre timer, og usikkerheten om hva som nå vil skje henger i luften.

John Podesta, USAs klimasending, uttaler håpefullt: "Dette må være stormen før stillheten. "

Reaksjonene på de smålige tilbudene har vært kraftige, med Juan Carlos Monterrey Gómez fra Panama som hevder at de rike landenes 250 milliarder dollar for de fattige er "som å bli spyttet i ansiktet".

Miljøpartiet De Grønne i Norge har også kritisert Norges lansering av klimakvoter som et tiltak for fattige land, og omtaler det som en provokasjon. "Vi bør gi mer direkte hjelp til utslippskutt og klimatilpasning, ikke bare bruke kvoter for å pusse på vårt eget klimaregnskap," sier de.

Utviklingslandene krever at rike nasjoner bidrar til å betale for miljøskadene de har påført gjennom flere tiår av fossilt brennstoff-forbruk. Den forespurte summen på 1300 milliarder dollar utgjør tre fjerdedeler av det norske oljefondet, eller omtrent 1 prosent av verdens BNP.

Spørsmålet om i hvilken grad land som Kina og India bør delta i betalingen er også en uløst konflikt. Selv om de er klassifisert som utviklingsland, har de opplevd betydelig økonomisk vekst.

De behovene som gjenstår er store; penger brukes til å akselerere overgangen fra fossil energi til fornybar energi, samt for å tilpasse seg de økte truslene som klimaforandringene fører med seg, som havnivåstigning og ekstremvær. Ulike regioner har forskjellige behov; for eksempel trenger mange afrikanske og asiatiske land økonomisk støtte til tilpasning, mens Latin-Amerika er i stort behov for teknologi som fremmer bærekraftig utvikling.

Øystater som Vanuatu og Filippinene konfronterer daglig utfordringer knyttet til naturkatastrofer og havnivåstigning.

For 15 år siden ble det satt et mål om at rike nasjoner skulle bidra med 100 milliarder dollar per år, og målet er nådd. Nå står vi imidlertid overfor en ny utfordring, der det kreves mye mer for å takle den skremmende virkeligheten av klimaendringene.