I løpet av 2024 anslår staten at utgiftene til strømsubsidier vil beløpe seg til svimlende 9,75 milliarder kroner. Siden 2022 har den totale kostnaden for ordningen nådd 53 milliarder kroner. Dette varsel om forlengelse av subsidiene i 2025 vekker bekymring blant klimaforkjempere og aktører innen solenergi og energieffektivisering.

Når strømprisene forblir lavere enn det de naturlig ville vært, undergraves insentivene for å investere i solcelleanlegg, energisparing, og fornybar infrastruktur - tiltak som mange europeiske land har omfavnet. I etterkant av dette, blir det essensielt for Norge å fokusere på å øke energiproduksjonen, i stedet for å opprettholde en subsidieordning som kan virke mot sin hensikt.

Solkraft Kan Overgå Vannkraft!

Globalt er solenergi på vei til å bli den største kilden til elektrisitet. Ifølge det internasjonale energibyrået (IEA), spås det at solcellekapasiteten vil utgjøre en fjerdedel av verdens installerte kraft innen 2040 og vil allerede i 2029 overgå vannkraft som den mest betydningsfulle fornybare energikilden. Dette gir ikke bare muligheter for mindre naturinngrep, men gir også et mer robust og desentralisert energisystem.

I Norge står solenergien imidlertid overfor betydelige økonomiske barrierer, der subsidier aktiveres ved en strømpris på 73 øre per kWh eks. mva. For at solenergi skal bli økonomisk lønnsomt, må strømprisen overstige 83 øre per kWh. Utilstrekkelig investeringsstøtte har ført til tilbakeslag i utviklingen av solenergi.

Husstøtte for Solkraft

NHO Elektro anslår at det kreves solcelleanlegg på 220.000 hustak for å oppnå 8 TWh solenergi innen 2030. Til tross for at kostnadene for solceller har sunket dramatisk, har salget i Norge falt kostnadsmessig på nesten 50 prosent sammenliknet med i fjor, ifølge NVE. Dette har også ført til at flere selskaper i bransjen, som Solcellespesialisten og Otovo, har måttet nedskalere driften og si opp ansatte.

Endring Er Nødvendig

For å utvikle solenergimarkedet, foreslås det å innføre ordninger som belønner investeringer i lokal energiproduksjon og energieffektivisering. Den nåværende utformingen av strømsubsidier er en av de største hindringene for økt solkraftproduksjon. I 2025 bør det vurderes en gradert strømsubsidieordning for å skape insentiver, mens de med lavest inntekt fortsatt får beskyttelse.

Ny politikk er nødvendig for å møte klimautfordringene. En mer bærekraftig tilnærming kan bidra til langsiktig energieffektivitet og økonomisk besparelse. Med riktig politikk kan husholdninger motiveres til å redusere energiforbruket og investere i grønn teknologi.

Støtteordningene må tilpasses for å sikre at de ikke undergraver nødvendigheten av det grønne skiftet, men heller styrker det. Norge står ved et veiskille hvor vi må ta grep for å bli mer energieffektive samtidig som vi bruker ressursene våre klokt. Tiden for endring er nå!