I september uttalte finansminister Trygve Slagsvold Vedum: «25.000 kroner hvert eneste år hvis du har gjeld fra videregående eller høyere utdanning, nettopp fordi vi ønsker å utvikle hele Norge.» Dette tiltaket, som foreldrene til mange studenter håper på, betyr at 189 distriktskommuner vil kunne reklamere med: «Flytt til oss – få slettet studiegjeld.» Men hva koster egentlig dette?

Ifølge kilder skulle det koste omtrent 1,3 milliarder kroner å gjennomføre, men i statsbudsjettet for 2025 er det kun avsatt 0 kroner til faktiske nedskrivninger av studiegjeld. Margret Hagerup fra Høyre beskriver dette som «kreativ talltriksing» og advarer om at folk kan bli skuffet når de innser realiteten.

Statsminister Jonas Gahr Støre påpekte under en pølsefest i Stranda at tiltaket skal hjelpe unge til å bosette seg i distriktene. «Disse kommunene får stadig færre yngre, de flytter fra kommunene,» sa han. Men uten konkrete avsetninger i budsjettet for 2025, er det usikkerhet om når eller om dette tiltaket egentlig vil bli iverksatt.

Forskningsminister Oddmund Hoel (Sp) hevder at regjeringen har vært klare på at tiltaket ikke skal settes i verk før 1. januar 2026. Hans holdning er at det handler om langsiktig planlegging og ikke om å lure folk.

Men hva skjer hvis regjeringen ikke får fortsette etter neste valg? «Da må man spørre dem som eventuelt skulle overtatt regjeringsmakten,» svarer Hoel. Flere i Høyre, inkludert Lederen av Unge Høyre, Ola Svenneby, kritiserer regjeringen, hvor Svenneby kalte prosjektet for «regelrett galskap».

Ved Nord Universitet i Bodø er studentene skeptiske til effekten av dette tiltaket. Student Henrik Gaundal nevner at folk kan flytte til distriktene uten å vite om tiltaket virkelig vil bli realisert. Sykepleierstudent Julian Hillestad Haga er enig i at nedskrivningen kan være fristende, spesielt for dem som er usikre på fremtiden.

Det er også verdt å merke seg at noen kommuner allerede har lignende tiltak på plass. Finnmark og deler av Troms har allerede implementert studielånsnedskrivning, og Vestvågøy i Lofoten har også gjort dette av eget initiativ. Hanne Sørgård Lid, som flyttet dit fra Voss, er et levende eksempel; hun forteller om hvor viktig natur og fellesskap er for å tiltrekke folk til distriktene. «Er folk litt som meg, så vil det lokke folk til distriktet, absolutt.

Men hva skjer dersom løftene om studielånssletting ikke blir oppfylt? Hanne svarer bekymret: «Noen forventer det kanskje, og flytter på grunn av det, men så skjer det plutselig ikke.» Det er klart at mange venter spent på fremtiden - og om tiltaket blir mer enn bare ord.