Donald Trump har nylig kunngjort sine planer om å oppheve de restriksjonene som Biden-administrasjonen har innført mot store selskaper innen kunstig intelligens (KI). Dette kan potensielt akselerere utviklingen av superintelligent KI, kjent som AGI (Artificial General Intelligence).

Inga Strømke, Norges fremste KI-ekspert og forfatter av bestselgeren «Maskiner som tenker», sier til NRK: – Dersom USA utvikler AGI under Trump, vil han kunne løse mange av landets mest presserende problemer, forutsatt at han velger å stole på denne teknologien.

Strømke påpeker at en superintelligent maskin ikke bare vil kunne fungere like godt som et menneske, men potensielt bedre. Denne maskinen vil ha tilgang til og kunne analysere enorme mengder data, noe som gir den innsikt i hvordan man kan oppnå høyere mål.

Hun tilføyer: – En AGI kan muligens eliminere ineffektivitet i offentlig sektor, forenkle skattesystemet, og til og med skape en mer rettferdig og bærekraftig økonomi. Vi kunne også se en betydelig forbedring i helsevesenet, takket være datidriftige beslutninger.

Det er imidlertid delte meninger blant ekspertene om hvor nært vi er AGI. Noen astronomiske spådommer antyder at vi kan oppnå AGI innen de neste fire årene, altså mens Trump muligens er i maktposisjon. Sam Altman, leder for OpenAI, er blant de som er mest optimistiske, og hevder at AGI kan være her allerede neste år.

På den annen side har stemmer som Max Tegmark, en anerkjent KI-forsker og forfatter av «Life 3.0», advart mot å haste frem utviklingen av AGI. Han oppfordrer selskaper til å bremse skrittene, da uforsiktighet kan føre til alvorlige konsekvenser.

Strømke mener det er lite som tyder på at AGI vil være svært nær, selv om debatten er viktig. – I en tid med politisk usikkerhet kan disruptive teknologier føre til uforutsigbare resultater, sier hun.

Dersom USA lykkes med å utvikle AGI i løpet av de neste årene, vil Trump være villig til å dele denne teknologien med resten av verden? Hans tenkemåte, som ofte beskrives som en nullsumspil, kan føre til at han ønsker å beholde denne makten for seg selv.

Ulike eksperter, også Morten Goodwin ved Universitetet i Agder, mener at Trump vil ha incitamenter til ikke å dele denne teknologien internasjonalt, noe som kan skape en uheldig glorifisering av nasjonalisme. Han argumenterer for at likhetene mellom utviklingen av AGI og atombomben er sterke, da begge teknologier kan gi et uovertruffen maktforhold i krig og geopolitikk.

Godwins bekymringer strekker seg til den potensielle bruken av AGI i offentlig sektor og spionasje, og han frykter at dette vil gi USA en enorm fordel.

Likevel er ikke alle av den mening at AGI nødvendigvis må være en trussel; Strømke fremhever at høyere intelligens også innebærer en forståelse av samarbeidsmuligheter. – I virkeligheten er mange spill ikke nullsumspill, sier hun.

I en tid der verden står overfor betydelige utfordringer, er det essensielt å debattere de etiske og samfunnsmessige konsekvensene av superintelligens, for å unngå feiltrinn når vi står på terskelen til et teknologisk paradoks.