Pål Eivind Lae tar opp viktige aspekter ved dagens supporterkultur i sin kronikk, men treffer ikke helt med sin fremstilling. Som sosiolog med dyp forståelse for fottballkultur, opplever jeg behovet for å nyansere og korrigere noen av de fremførte argumentene.

Misforståelser om supportere

La oss ta for oss noen av de største misforståelsene: bruken av masker blant supportere og motstanden mot VAR. Masker brukes i stor grad for å uttrykke en kollektiv identitet blant supporterene. Det handler om å fremheve fellesskapet rundt klubbene og nedtone individuelle forskjeller. Dette fenomenet er stort sett uskyldig, med mindre det blir misbrukt til kriminelle hensikter, noe som er relativt sjeldent.

Det er viktig å forstå at konflikten og bråket fra noen få har svært lite å gjøre med den store del av supportermiljøene. Det er en liten promille som skaper triggere av vold. Generelt sett, er norske supportere kjent for å være relativt rolige, til tross for at mediene noen ganger blåser opp negativ oppmerksomhet. Engasjementet i supporterfellesskapene har ofte en dypere kulturell kontekst som må forstås, snarere enn å dømmes uten innsikt.

Motstanden mot VAR

Når det gjelder VAR, er kritikken ganske legitim, men det kreves en grundigere analyse for å tydeliggjøre årsakene til motstanden. Ingen vil innføre en slik stor endring uten grundig vurdering. Mange supportere føler at innføringen av VAR har blitt håndtert på en måte som ignorerer demokratisk deltakelse. Argumentasjonen fra klubbene har vært om det er rettferdig at flere personer skal avgjøre skjebnen til klubbene, og det har ført til stor frustrasjon.

Endringer i supporterkultur

Historisk sett har den norske supporterkulturen vært inspirert av engelsk fotball, men i løpet av tidens gang har det skjedd betydelige endringer. Etter tusenskiftet fikk vi et større inntrykk av latinske supporterkulturer, med høyere grad av organisert stemning og pyrotekniske elementer som skaper en intens atmosfære på stadion. Dette representerer en endring fra tidligere tiders anglofile tradisjoner.

Deltakerne i supportermiljøene bidrar aktivt til kampen, i motsetning til passive tilskuere. Dette skaper dynamikk og energi som mange setter stor pris på. Samtidig må vi erkjenne at det finnes forskjellige typer supportere som alle har sin rolle, fra de som skaper stemning, til de som kun er tilskuere til sporadiske arrangementer.

Autensitet og identitet

Det som er felles for alle, er ønsket om å oppleve best mulig stemning. Denne autensiteten er det som skiller ekte supportere fra de som bare er der for underholdningens skyld. Mange supportere ønsker å ha frihet til å uttrykke seg selv, og dette inkluderer de visuelle elementene som masker og farger.

Demonisering av supportere

Samtidig er det en reell bekymring over stigende demonisering av supportere. Når man stemples som «risikosupporter» av mediene og myndighetene, er risikoen stor for at de oppfører seg på måter som bekrefter denne holdningen. Det vil ikke bare øke avstanden mellom supporterne og institusjonene, men også forsterke en negativ spiral.

Avslutning

Det er på tide at vi ser på supporterkulturen med et nyansert blikk og vurderer de sosiale og kulturelle faktorene som er involvert. Det er en rik kultur som fortjener å bli forstått og anerkjent fremfor å bli feiltolket og knyttet til kriminalitet eller vold.