Sosialistisk Venstreparti (SV) går til forhandlingsbordet med mål om et mer omfordelende skattesystem som tar mer skatt fra de rike og gir mer støtte til de fattige for å redusere økonomisk ulikhet. Samtidig vil de jobbe for å nå klimamålene.

Mandag la regjeringen frem sitt forslag til statsbudsjett for 2025, og snart starter forhandlingene med SV. Listen over punkter partiet er misfornøyd med, er lang, men finanspolitisk talsperson Kari Elisabeth Kaski vil først fremheve noe de er fornøyde med: Exit-skatten.

Askeladden-gründer Martin Schütt har uttrykt bekymring for nærings- og skattepolitikken, og hvordan dette tapper landet for kapital og talent. Han advarer om at Norge kan risikere å bli likestilt med u-land hvis situasjonen ikke forbedres, spesielt med tanke på exit-skatten og dens innvirkning på gründere.

Kaski avviser denne bekymringen. Hun påpeker at Norges tilstand ikke er så kritisk og at det finnes muligheter for gründere i dagens klima. Kaski er også bekymret for hva hun kaller en «politisk radikalisering» blant de rikeste i samfunnet, hvor rike personer søker å unngå å bidra til fellesskapet gjennom skatt.

Hun mener verdsetting av oppstartsselskaper er et sentralt tema som både exit-skatten og formuesskatten berører. Kaski understreker at det aldri vil eksistere et perfekt skattesystem og at det er viktig å demme opp for folkeslagets skattekrav.

Hun minner om endringen i oppsjonsskattereglene, som SV klarte å få gjennom i Stortinget tidligere i år, og som nå gir mulighet for lavere beskatning av opsjoner til gründere som jobber i oppstartsbedrifter.

Kaski advarer imidlertid mot å skreddersy hele det norske skattesystemet for gründere, da dette vil føre til betydelige skattehull for de rikeste og de økonomiske forskjellene vil øke.

I tillegg til skattepolitikk, er Kaski opptatt av klima. Hun mener regjeringen har undervurdert viktigheten av grønn omstilling. I SVs alternative budsjett vil de vise hvordan vi kan oppnå klimamålene ved å prioritere tiltak som reduserer utslipp.

Når det gjelder avgifter, vil SV motsette seg senking av avgifter for bensinbiler, og Kaski ønsker å gjøre det dyrere å slippe ut CO₂. Hun poengterer at tilskuddsordninger for kjøp av nullutslippsbiler og støtte til tungtransport vil bli vurdert.

Havvind vil også være et sentralt tema i forhandlingene. Kaski påpeker at regjeringen har vært treg i forhold til dette, men at man må følge opp utviklingen for å sikre nødvendig kraft til elektrifisering av norsk sokkel. Hun mener at olje- og gassindustrien må ta en større del av kostnadene for utvikling av havvindprosjekter.

Kaski avslutter med at hun ser positive tegn i norsk næringsliv og teknologi, og at det fortsatt er rom for innovasjon og vekst i landet.