Svenske langrennsprofiler er i full bekymring etter den nylige verdenscuphelgen i Lillehammer. Alvar Myhlback uttrykker sin uro over at det virker som om det bare er svensker til stede: "Denne helgen blir man litt urolig. Ser man ut, så er det bare vi utøverne som er her. Så går jeg gjennom pressesonen og snakker med alle, men jeg snakker bare med svensker. Hvor er alle de andre nasjonene og gjør jobben for at skisporten skal vokse?".

Myhlback er ikke imponert over publikumsoppmøtet. "Det kunne vært mye moro om hele byen, slik som det var i Falun i fjor, der alle var samlet. Det er klart det er ikke så veldig kult å se på åtte nordmenn som går på ski alene. Jeg forstår at folk blir lei av det", fortsetter han.

Også i Sverige gir oppmøtet negativ medieoppmerksomhet, og flere utøvere har gitt kritiske uttalelser. Moa Ilar klager over at Lillehammer-arrangementet alltid har lav deltakelse og sier: "Det er utrolig kjedelig. Norge, som er en skinasjon, burde bidra med mer publikum enn dette".

På fredagens 10 kilometer var det trist å se så få tilskuere ved Birkerbeineren skistadion. Lørdagens oppmøte var bedre, men den norske landslagsløperen Erik Valnes kommenterer: "Det er ikke vits å lyve. Det er tynt. Det skulle gjerne vært flere".

Svenske Calle Halfvarsson peker også på den norske dominansen som en mulig årsak til det lave publikumsoppmøtet. "Jeg tror til og med nordmennene synes at det er fryktelig uinteressant når de bare vinner hele tiden. Det må bli en form for forandring, ellers holder sporten på å bli ødelagt", sier han.

Det er klart at mer entusiasme og engasjement fra publikum kreves for å styrke skisportens popularitet. Kanskje neste helg i den sveitsiske byen Davos vil kunne gi et løft for både utøvere og tilskuere, og trekke inn flere nasjoner til konkurransen. Vil de svenske og internasjonale stjernene finne den konkurransen de lengter etter, eller vil de fortsatt oppleve den samme bekymringsfulle situasjonen? Følg med!