I NRKs «Debatten» tirsdag tok programleder Solvang opp den økende bruken av oljepenger, som har steget fra 17,7 milliarder i år 2000 til hele 460 milliarder kroner i dag. Dette provoserer mange i et av verdens rikeste land, hvor misnøyen også vokser. Det er kritikk mot at for lite penger går til viktige saker som fylkesveier, kommunale tjenester, klimaforbedringer, samt støtte til frivillige organisasjoner og studenter, mens skattene anses som altfor høye.

Den svenske kommentatoren Patrik Kronqvist, politisk redaktør i Expressen, var gjest i programmet. Han tok for seg fenomenet mange omtaler som «den norske syken» og påpekte at Norge tilsynelatende hadde en tendens til å tro at alle samfunnsproblemer kan løses med mer penger. "Skal man tro det, ville man tro at Norge var det gjerrigste landet i verden," sa han.

Kronqvist la til at norske politikere ofte prioriterer prosjekter som skipstunneler mellom fjorder, noe han liknet med hvordan realitystjerner som "The Kardashians" styrer samfunnsdebatten. Han påpekte at Norge, til tross for sin oljerikdom, står overfor utfordringer, men bemerket samtidig at svenske politikere ville hatt like store problemer, om ikke verre.

Fremover så professorene Hilde C. Bjørnland, Torfinn Harding, Kalle Moene og Einar Lie på fenomenet. De var enige i at det er bekymringer rundt den offentlige pengebruken, men mener at mye har blitt gjort riktig med håndteringen av oljepenger, særlig gjennom handlingsregelen.

Ifølge professorene har den økonomiske veksten skapt økte forventninger blant folk, noe som kan føre til skuffelse. Ragnhild Bang Nes, en forsker på lykke, kunne rapportere at nordmenn faktisk er blant verdens lykkeligste, men dette tilfredsheten korrelerer ikke nødvendigvis med økonomisk vekst. Bekymringer om økonomien påvirker lykken, spesielt blant unge som er mer bekymret for fremtiden.

Debatten kom inn på hvorfor det er så mye misnøye med statsbudsjettet. Professorene diskuterte hvordan strukturelle utfordringer påvirker den offentlige sektoren, som høye helseutgifter og et aldrende befolkning. Det ble også nevnt at millioner vises på hvor mye av statsbudsjettet som går til offentlige utgifter, i motsetning til skattelettelser, noe som kan skape skillelinjer i de politiske debattene.

Tidligere finansminister Karl Eirik Schjøtt-Pedersen delte sine tanker tidlig i debatten, hvor han understreket at misnøye er en del av demokratiet. Hans poeng var at det er opposisjonens rolle å kritisere, og at politiere må prioriterer bruken av offentlige midler på en bærekraftig måte. Han påpekte også at det ser ut til å være en kløft mellom dem som har mest og de som klager mest.

Det hele resulterte i en debatt med mange interessante poenger, men ekspertene kom ikke nærmere en løsning på problemene. De var alle enige om at noe må gjøres, men hva det konkret skal være, gjenstår å se. Politisk debatt i Norge er rike på nyanser, men det krever modighet fra politikere og samfunnsdebattere å ta de utfordringene ved horisonten på alvor.

Debatten ble derfor oppsummert som en lærdom om hvordan vi forvalter rikdom og hvilke verdier som må prioriteres. Den viste samtidig at selv i et lykkeland finnes det bekymringer og ulikheter som krever oppmerksomhet.